Idrettsgledens Dag – En fest for det lekende mennesket!

Stå rett opp og ned, du er stødig! Du har full kontroll, nå er du sjefen, du er helt rå på å stå rett opp og ned! Du er midt i den deilige komfortsona di hvor ingen kan komme bort til deg å si at du er dårlig til å stå rett opp og ned!

Løft nå et bein! Dette klarer du! Du er fortsatt rimelig sjef, kanskje litt mer ustø en i stad, men detta har du gjort før, null stress!

Lukk så dine øyne! Har du gjort det før, kanskje en grei utfordring, men du er ikke like sjef som du var for et minutt siden når du sto på begge beina!

Stell deg nå på en stol, foran vennene dine, lukk øynene og stell deg på tærne på venstre bein!

Du er nå ute av den berømte komfortsona, her lærer du! Her får du fremgang! Her er det muligheter for å mestre! Nå har du brutt barriera, du kan nå hoppe inn og ut av komfortsona, kanskje du feiler, men hva hvis du mestrer?

Lage Sofienlund startet denne feiringen av bevegelse som foregikk på Sognsvann lørdag. 5.juni med et gnistrende foradrag og satt grunnmuren for en dag med smil, en dag med latter, en dag med nye bekjentskap og bevegelse i sin pureste og mest ekte form!

Første praktiske økt ble ledet av Tinus Dahl, økta “homo ludens” – Det lekende mennesket sendte alle deltakerne inn i tilstedeværelsens magi! Med stikkordene aktivitet og flyt fòr tiden forbi mens alle idrettsgledespredere viste maksimal innsats og glede!

Tid for læring, tid for å ta et steg inn i løpsgledens verden! Idrettsgledesprederne Sebastian Conrad Håkanson og Sigrid Jervell Våg stod så for dagens andre praksisøkt “Happy runners”. Mestring, enkelt og greit mestring i praksis, så godt som mestringsgaranti! Er det noe som kan garanteres er det at samtlige deltakere økte sin egen lærdom rundt løp og teknikk!

“Jeg kan ikke danse”. Jo – visst søren det kan du! Idrettsgledespreder Kathrine Dollst Kvinnsland avsluttet denne energiske dagen med å sende alle inn i hoftevrikkingens og den frie bevegelsens verden. Har du ikke rytme, er du ikke musikalsk – visst søren det er du! En fryd å se skiløpere, maratonløpere, fotballspillere og alle bevegelseselskere som ikke trudde selv de hadde noen form for koordinasjon slenge rundt på kroppen og forsvinne inn i musikkens egen verden.

Takk for en deilig dag! Sees igjen neste gang!

Skrubbsår og blåmerker

Sommeren er på hell. Skolen har startet og arbeiderne er tilbake på arbeid. Forhåpentligvis blir vi velsignet med solrike augustdager som holder sommerminnene varme en liten stund til.

I tidlige barneår ble skrubbsår og blåmerker blåst vekk med kjærlighet og varme kyss. Etterfulgt av mammas mantra; “De ungene som har flest skrubbsår og blåmerker ved skolestart er de ungene med den mest minnerike sommerferien.” Og mamma visste hva hun snakket om for hun var barneskolelærer av ypperste sort.

Jeg har hatt en minnerik sommer i år! La meg starte fra begynnelsen med de tre første gnagesårene.

 

11705474_10153350307125395_405060097973392595_o AF9C74CD-82E2-4BC5-9E61-E10D9E9D2931

Foto: Malin Willassen/Karine Noël Moland Wahl

 

Tre gode venninner tok på seg tre par glamorøse dansesko med stiletthæler, gull og strass. De entret tre dansegulv. De beveget seg i takt med rytmene fra musikken og bevegelsen i folkemengden. Og de gav seg ikke før klokken var tre. Rytmiske bevegelse og hoftevrikk frigjør både idrettsglede og endorfiner. Endorfiner som for en stakket stund lindrer både såre tær og hovne føtter. Og idrettsglede som varer livet ut. Og tre små gangesår er en liten pris å betale for tre timer med dans og morro i godt lag.

 

11872044_10207713696780824_3523312269022846036_o

Foto: Thea Torvund Langeland

 

De neste syv gnagesårene oppstod under Vandrende Fjellfest i Jotunheimen. Som følge av et halvhjertet forsøk på å plastre sammen de såre danseføttene kombinert med fysisk tøffe forflytningsetapper med 20 kilos sekk på ryggen. I naturskjønneomgivelser bar turen gjennom Leirungsdalen. Forflytningsetappen bød på inntrykk som kunne vært solgt for en pen sum til National Geographics. Og turen engasjerte til diskusjon rundt flere store spørmål. Står vi nordmenn i særklasse ved at vi lar oss trollbinde av slik vakker natur? Eller ville en kineser eller en sør-amerikaner blitt like full av beudring og ærefrykt ved å høre lyden av fossen som styrter forbi, ved synet av det krystallklare brevannet, av det kuperte terrenget og reinsdyr med majestetiske horn ved foten av ragende fjell? En liten pris å betale for syv små gnagesår.

 

11908049_10206510011856267_53671057_n

Foto: Marte Thorsen

 

En symbolsk tapperhetsmedalje ble utdelt for tro gruppemetalitet da elven i Leirungsdalen skulle krysses. Det var gruppementaliteten og samarbeidet som reddet mestringsfølelsen. Mestringsfølelsen var på vippet til nederlag, med fare for å blir skylt nedover elven i strie strømmer sammen med lille meg og hele storsekken. Jeg slapp unna med noen småkutt under tærne.

 

Dyreparken 138

Foto: Karine Noël Moland Wahl

 

Å krysse en elv som renner i strie strømmer, med sleipe steiner og en temperatur som er langt unna badevenlig er definitivt en utfordring. Dersom du adderer en storsekk på 20 kilo med noen kraftige vindkast og variabelen “tiden det tar før føttene er numne og følelsesløse” gir det et lite innblikk i vår strabasiøse ferd. Da var det godt å ha venner som trosset kulden for å rekke deg en sterk og trygg, hjelpende hånd. Venner som gav deg et klapp på skulderen etterfulgt av motiverende og annerkjennede ord. Og fullkommen lykke over å ta på seg varme ullsokker og rulle ned fjellbuksen over blåfrosne legger. Følelsen av lettelse, komplett tilstedeværelse og mestring var enorm. Noen småkutt uner tærne var en liten pris å betale.

 

Dyreparken 127

Foto: Karine Noël Moland Wahl

 

Myggspiste legger er heller ikke til å komme unna når man leker seg i myra med amerikansk fotball. Men deilig avveksling for føttene. Lekende og lett morro for unga.

 

11907384_10207713644979529_8752620376818581865_o

Foto: Thea Torvund Langeland

 

Føttene blir trette av å traske i fjellheimen i en uke. Men det er ingen grunn til fortvilelse da sommernorge såklart har både snø og akebakker å by på. Vi hadde dessverre ikke pakket akebrett, men løsningen ble å knyte allværsjakkene rundt understellet som en bleie – og jeg kan love at det ble fart på sakene. Snø i nakken og skrubbsår fra skaren på ryggen får en tåle når nedstigningen fra topptur kan foregå på følende måte. (Når en video sier mer enn tusen ord!)

 

 Filmklipp: Silje Maurtveten

11701041_10206345075972973_3006157742831351547_n

Foto: Marte Thorsen

Solbrente nesetipper er heller ikke til å unngå når man bestiger fjell. Men uforglemmelige øyeblikk skapes både i bevegelsesøyeblikket og i le av fjellveggen hvor en har tid til å bearbeide alle nye inntrykk. Tid er en uvurderelig mangelvare. Pusterom i deilig fjelluft og tid til å nyte livet er nødvendig. Kanskje kan vi bruke den tiden vi får til å omstille oss fra at “tid er noe som går” til at “tid er noe som kommer”? Føles definitivt bedre å leve etter!

11013600_10207713746262061_1805269205172121706_o

Foto: Thea Torvund Langeland

Vel hjemme i byjungelen igjen lar ikke minnene vente på seg. Å be inn til jentekveld kan fort utvikle seg fra rolig samtaler i sofakroken til en engasjerende debatt om de morsomte og nyeste måtene å trene på. Tidligere har jeg utfordret dere (som leser Idrettsgledens faste fredagsblogg) til å utnytte venner som er villige til å lære dere nye kunster. For sammen kan dere skape gnistrende idrettsglede. Jeg kan ikke være noe dårligere selv. Så da min kjære venninne hadde gjort en durabelig innsats i pullupstanga med min veiledning var det min tur ut i manesjen. Med veiledning av min “personlige yogainstruktør” var planen å få meg opp i hodestående. Som potensielt bør se omtrent slik ut;

 

49272ECD-1C93-4DB5-94F8-486CCD3C5E2C

Foto: Kristine Louise Lein

 

Det hele foregikk iført penkjole, på parkettgulvet til den overmøblert stuen i den trange leiligheten min. Det var tvbordet som hoppet på meg og ikke andre veien! Prosjektet endte, ikke helt overraskende, med ryggen oppover tvkonsollen, tidendes mest grasale blåmerke på skinnleggen og et knekt dørhåndtak.

Jeg oppholdt meg i tilfredsstillende hodestående posisjon kun innenfor en snever (nesten ikke eksisterende) tidsramme, men prosjektet bød derimot på mange latterkramper i tvekroket stilling. Jeg har altså tilgode å øve på grasiøs landing! Til ære for min hardt rammede skinnlegg prøver jeg å se på det hele som en positiv opplevelse. De aktivitetene hvor kompetansen for gjennomføring er minst, har man et desto større forbedringspotensiale. Mange herlige øyeblikk med mestringsopplevelser ligger foran meg i forbedringsprossessen.

 

273539C4-025F-4F2C-B8DB-D3A5CB7D3644

Foto: Karine Noël Moland Wahl

Så dette var historien om hvorfor jeg er slått både gul og blå i sommer. Og hvorfor jeg med hånden på hjertet kan påstå å hatt en minnerik sommer fullspekket av gode historier jeg kan ta meg meg utover høsten. “For kidsa med flest blåmerker og skrubbsår ved skolestart er kidsa med den mest minnerike sommerferien!” En liten pris å betale!

Finn den, nyt den, spre den – idrettsgleden!

Skrevet av Karine Noël Moland Wahl

 

Syndere i sommersol

Den konservative delen av den eldre garde oppdro sine barn innenfor tydelighetens rammer. I sommer fortalte en hyttenabo meg om hennes oppdragelse. Hun fortalte om hvordan hun som liten pike drømte om å ta dansetimer. Men hennes konservative far sa blank nei. Etter hans oppfatning var dansen et uttrykk for kjødelig begjær. En simpel og ukultivert interaksjon mellom unge mennesker. En oppfatning av verden som vår generasjon vanskelig kan identifisere seg med.

LØPING pluss swing 068 (2)

“Gutta byr opp til dans” Foto: Karine Noël Moland Wahl

I møte med sterkt religiøse besteforeldre har noen få fått innprentet at hviledagen skal holdes hellig og at kortspill er en synd. Men slike regler blir gradvis tæret ned av tidens tann. Heldig for oss. For når livet byr opp til dans, så takker vi ja!

LØPING pluss swing 074 (2)

Foto: Karine Noël Moland Wahl

Her om dagen tikket det inn en invitasjon til «Grilling og swingkveld». For tilhengere av tvkanalen TLC så kan jeg opplyse om at dette ikke var et «swingersparty», men en kveld hvor vi fikk grundig innføring i fastingswing.

LØPING pluss swing 116

Foto: Karine Noël Moland Wahl

En dyktig, engasjert og stødig instruktør geleidet oss gjennom 3 timer med intens opplæring.

LØPING pluss swing 108

Foto: Karine Noël Moland Wahl

Det er mye glede i å dele bevegelsesøyeblikk. Å tre ut av komfortsonen, innenfor trygge rammer, kan skape gnistrende fyrverkeri.

LØPING pluss swing 096

Foto: Karine Noël Moland Wahl

Venner med egenskaper og kunnskaper innfor et en ukjent idrettsgren er en ressurs i jakten på idrettsglede. Det er vanskelig å like noe du ikke har et forhold til. Men ved å la andre introdusere deg for nye og spennede bevegelsesformer kan idrettsgleden nå nye høyder.

LØPING pluss swing 104

Foto: Karine Noël Moland Wahl

Glede smitter. Lidenskapelig formidling og hengivenhet til idrettsgrenen skaper en grunntone i samværet. En fargerik legoplate som gir deltakerne mulighet til å bruke alle sine fargerike legoklosser og skape noe unikt sammen. Ved neste «playdate» kan noen av deltakerne ha blitt byttet ut eller flere har kommet til. Nye fargerike legoklosser kan da konstrueres på en ny måte og skape nok et unikt monument.

LØPING pluss swing 109

Foto: Karine Noël Moland Wahl

Jeg råder dere til å huke tak i de fantastiske vennene deres som er villige til å lære bort nye ferdigheter. Idrettsglede skapes utenfor komforsonen, men innenfor trygge rammer. Aktiv sosialisering er en god arena for å smitte andre med idrettsglede.

LØPING pluss swing 128

Foto: Karine Noël Moland Wahl

Finn den, nyt den, spre den – idrettsgleden!

LØPING pluss swing 134

Foto: Karine Noël Moland Wahl

Skrevet av Karine Noël Moland Wahl