Prima livskvalitet

Kjære fakta- og evidensorienterte akademikere. Kjære alle dere som ikke omfavner ”blomsterbarnas” primitive holdninger. Kjære deg som ikke finner skjellelig grunnlag for å følge idrettsgledens oppfordringer om å omfavne denne subjektive, vanskelig definerbare følelsen av glede i bevegelse. La meg får ta deg med på en syning av fellesskapets og gledens betydning.

 

Som studenter flest er jeg i ferd med å ramle hodestups inn i en altoppslukende eksamensperiode. Like overrasket i år, som i fjor, over den forestående eksamen balanserer jeg faretruende på vaklende grunn. Men livbøyen min er ett emne som virkelig har fanget min interesse. Det er i skrivende stund grunnpilaren i emnene som jeg vil reise den resterende kunnskapen min på.

 

Bilder 1 1648

 Foto: Karine Noël Moland Wahl

 

Emnet er kommunikasjon, nærmere bestemt – helsekommunikasjon. Et så trivielt, men likevel omfattende tema. Men for å kunne foreta et dypere dykk ned i materien er det først behov for noen begrepsavklaringer.

 

For hva er kommunikasjon? Samspillet mellom to individer. En sender, en mottaker, et budskap med en intensjon, avkoding og tolkning av både verbale og non-verbale signaler. Men viktigst av alt. Den foregår mellom to eller flere individer.

 

Og hva er egentlig helse? ”Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller svekkelse. WHO (1946) (1).

WHOs helsedefinisjon er mye omdiskutert og sterkt kritisert ettersom den gjør alle mennesker syke. Helse er et holistisk fenomen – en konsekvens av livsstil og genetikk møysommelig vevet sammen til en helhet. Helse er ikke en enkelt målbar prestasjon eller tilstand, den perfekte six-pack eller en veltrent bakende. Helse er så uendelig mye mer! I psykiatrien snakkes det om menneskets åndelige, fysiske, psykiske og sosiale dimensjoner – i et forsøk på å forstå hele mennesket.

 

Bilder 1 1656

Foto: Karine Noël Moland Wahl

 

Vær så snill og bær over med meg… ”My mind works in mysterious ways”, jeg trenger noen runder på dansegulvet før jeg kommer til hovednummeret!

 

La meg så få presentere helseparadokset:

“Selv om helsetilstanden i vår del av verden har bedret seg betraktelig de senere tiårene vurdert ut ifra dødelighetstall og middellevetid, har befolkningens tilfredshet med egen helse blitt redusert. Forekomsten av symptomer og ubehag øker, og folk føler seg oftere syke.”(2)

 

Vår helsebevissthet øker, på samme tid som media bombarderer oss med urealistiske forventninger og usunne idealer. Det er problematisk at ikke alle evner å kritisk evaluere denne overfloden av informasjon og formaninger, heller ikke håndtere informasjonen adekvat i de ulike sammenhenger. Vi trenger et filter som kan skåne vår identitet og våre verdier, så ikke vi mister oss selv i prosessen. Redselen for symptomene er vår tids største helserisiko.

 

I en kvalitativ studie gjennomført i perioden 1997-2000 hevdet folket at alminnelig bra er bra nok og de forvekslet ikke normalbildet med det perfekte glansbilde (3). Men i Dagbladet i 2008 stod to unge, moderne urbanister frem og klaget over at livet er et ”selvrealiseringshelvete”. Det stadig misforståtte selvrealiseringsbegrepet settes feilaktig i sammenheng med andres forventninger og presentasjonen av det ufeilbare glansbildet (4).

skikurs 804

Foto: Karine Noël Moland Wahl

Og når vi ikke innfrir forventningene ”møter vi den berømte veggen”. Aftonbladet publiserte nylig en intervju (som også gikk i trykk i Aftenposten) om en fortvilet ung arbeidstaker som ”møtte veggen”; “Når du arbeider for mye ødelegger du for alle andre på din arbeidsplass gjennom å drive opp tempoet, noe som i sin tur minsker muligheten for å få flere ansatte. Blir du senere utbrent og sykmeldt har du til og med effektivt lyktes med å ødelegge fritiden din, privatlivet ditt og ditt generelle velvære.” (5)

 

skikurs 451

Foto: Karine Noël Moland Wahl

Men er man nødt for å ha god helse for å ha god livskvalitet? Og hva ligger i begrepet livskvalitet? ”Livskvalitet er enkeltmenneskets oppfatning av sin posisjon i livet innenfor den kultur og verdisystem de lever i. I forhold til sine forventninger til sine mål og forventninger om hvordan de ønsker at livet skal være og hva de er opptatt av. WHO (1995) (6). Det finnes imidlertid flere ulike måter å definere livskvalitet på, men sammenlagt legger de grunnlaget for fire kriteriene til et godt liv.

 

4 kriterier til et godt liv:

–       Aktiv

–       Samhørighet

–       Selvfølelse

–       Grunnstemning av glede

 

skikurs 432Foto: Karine Noël Moland Wahl

Fellesnevnere blant definisjonene og uttalelsene er aktivitet, mestring og overskudd til å takle hverdagen på et fysisk og psykisk plan. Aktivitet er viktig! Misforstå meg rett; en funksjonsnedsettelse betyr ikke nødvendigvis tap av livskvalitet, for dersom du setter aktivitet sammen med WHOs definisjon, av nettopp livskvalitet, finner du at det er et forbehold satt i forhold til egne forventninger og mål. En rullestolbruker har ikke et dårligere grunnlag for livskvalitet fordi han eller hun ikke vil kunne delta i maraton. Funksjonsnedsettelsen justerer kanskje forventningskravene og å mestre egen hverdag, med de fysiske utfordringer den kan by på, kan gi minst like høy uttelling som et maraton.

 

Et annet viktig punkt er samhørighet og sosialt velvære. Jeg begynner å nærme meg poenget mitt!

 

Dyreparken 173Foto: Karine Noël Moland Wahl

 

”Under et studiebesøk i Oxford hørte jeg en forelesning av verdens fremste forsker på elefantenes sosialliv, Douglas Hamilton (4). Han utforsket for tiden kjærlighetslivet og hverdagslivet til en elefantflokk i Kenya. Douglas Hamilton og hans team skjøt små elektroniskke sendere inn under huden på elefantene. Over savannen svevde en satelitt som fanget opp signalene og satte forskerne i stand til å følge elefantenes bevegelsesmønstre. Douglas Hamilton presenterer en gåte som så sånn ut:

 

C0246E01-E1FF-4572-AD5B-9CCA162BC861

Foto: Elefantenes bevegelsesmønster, hentet fra “Fugelli, P. (2003) Helse, frihet og felleskap. Fugelli, P. I: O—visjonen – Essays om helse og frihet. Oslo: Universitetsforlaget AS, s. 247-269.”

”På et tidspunkt overvåket satelitten to unge elefanter som var kjærester(4). Stort sett holdt de seg tett sammen, mye suss og klem, men akkurat nå var det tørke og langt mellom maten slik at de to vandret 40 kilometer fra hverandre på jakt etter grønne godbiter. Mellom dem var jungel. Det var ingen mulighet for at de kunne se hverandre. Så går de der og leter etter mat hver for seg, den ene hit den andre dit, med hvert sitt individuelle, elektroniske spor. Men så plutselig, i samme mikrosekund, begynner de to kjærestene å bevege seg nøyaktig synkront, parallelt. I to til tre minutter vandrer de som om de gikk hånd i hånd – med 40 kilometer jungel mellom seg!”

 

Det ble utviklet flere fellesskapshypoteser som støttes av Hamiltons øvrige forskning gjennom 40 år. Hans forskning avdekket elefantenes behovshierarki hvor tre behov viser seg å ha størst kraft:

  1. Vann
  2. Fellesskap
  3. Mat

 

Dyreparken 412

 Foto: Karine Noël Moland Wahl

Bibelen hevder i Paulus´ første brev til korinterne, kalt kjærlighetens høysang, kapittel 13: Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

Kan fellesskapet virkelig ha en så stor, fremtredende og livsviktig betydning også for oss mennesker? Det er vanskelig å si – bibelen hevder så. Likevel vil det være umulig (for ikke å snakke om uetisk), i vitenskapens navn, å forske på mennesker som hensettes henholdsvis  i et biologisk, psykologisk eller sosialt vakuum. Det ville fått katastrofale følger. ”I et sosialt vakuum, uten nærhet til andre mennesker blir vi sosiale vanskapninger (4). Uten kjærlighet og hat, uten vennskap og konflikt, uten sosial formgivning blir vi uten identitet og uten verdier.” Hevder Per Fugelli.

 

Dyreparken 194

Foto: Karine Noël Moland Wahl

 

Fellesskapet byr på samhørighet, tilknytning, trygghet, gjensidig respekt og tillit, sosialt nettverk; vennskap og familierelasjoner som skaper et sosialt velvære. Fellesskapet Vi trenger Jeg-et for å eksistere og for å utvikle seg til en trygg arena. Samfunnet vårt trenger både Det lille Vi og Det store Vi. Samfunnet og samfunnsmoralen skapes når ulike grupper møter hverandres ansikt (4). Individet alene er ikke fritt, det er hjelpeløst, og vi har reelle behov for sosial forankring.

 

”Bauman går fra statistikk til poetisk filosofi i sin bok Savnet fellesskap (4). Her klargjør han de åndelige, eksistensielle, sosiale og politiske mangelsykdommene som oppstår når samholdet forvitrer og jeg-et dyrker seg selv i et egosentrisk drivhus. Blant symptomene er kjedisfetisjisme, kroppshysteri, selvforakt, ensomhet og meningstap. Marcel Proust sier i På sporet av den tapte tid ”The question is not, as for Hamlet, to be or not to be, but to belong or not to belong.”

 

Dyreparken 198

Foto: Karine Noël Moland Wahl

 

Gjennom idrett, aktivitet og bevegelse kan vi skape et positivt fellesskap. Forme vår identitet, styrke likeverd og livslyst, med hverandre som moralske veiledere og støttespillere. La fellesskapet, ved å dyrke fellesinteresser for fysisk aktivitet og like verdier, være filteret som skåner din identitet og din egenverdi. La fellesskapet stå for trygghet. La det berike livet ditt. Gi rom for selvutvikling og selvrealisering på dine premisser. Ikke for å dyrke kjendisfetisjisme og kroppshysteriet i det egosentriske drivhuset, men for å berike alle aspekter av livet ditt med genuin glede og en tilstedeværelse som er verdt tiden din. For i dagens samfunn anser vi tiden vår som noe av det mest dyrebare. Det lar seg sjelden merke med en prislapp. La gleden få flytte inn og bli en iboende kraft som gjennom bevegelse i fellesskap transformeres til et filter mot ytre påvirkningskrefter, immunforsvaret til din identitet og dine verdier.

 

skikurs 635

Foto: Karine Noël Moland Wahl

Styrk hverandre til å møte andre samfunnsgrupper med sosial empati. Bli er arena hvor nysgjerrigheten rår over fordommene. Istedenfor å dømme rosabloggerne, ta i bruk dine empatiske evner og prøv å forstå hvor de “kommer fra”, hva som er årsaken til deres reaksjoner og følelser. Kanskje trenger den sterkt kritiserte, uthengte rosabloggeren et trygt fellesskap fremfor bekreftelse av overfladiske bikinibilder. Kanskje trenger hun fellesskapets beskyttersegenskaper som filter mot ytre påvirkningskrefter. Kanskje trenger treningen hennes drypp av glede for å fylle hennes beger med genuin livskvalitet som ikke lar seg avbilde på Instagram. Vær romslig og inkluderende, for uten Jeg-et kan ikke Vi eksistere.

 

Dyreparken 130

 

Mitt inderligste ønske er å nå frem til deg som ikke var klar over kraften i aktivitet, samhørighet, selvfølelse og grunnstemning av glede. Som ikke kjente til graden og styrket av hvordan det kan berike ditt liv og fylle ditt beger med prima livskvalitet. Jeg håper jeg har klart å motbevise at disse bare er tomme ord og at du føler deg motivert til å berike livet ditt med idrettsglede og fellesskap hver dag, ikke for min del – men for din!

 “Finn den, nyt den, spre den – idrettsgleden!”

 Skrevet av Karine Noël Moland Wahl

Kilder:

  1. http://www.who.int/about/definition/en/print.html

 

  1. https://sml.snl.no/folkehelse

 

  1. Lærum, E. (2005). Helse – et sammensatt begrep med mange definisjoner & Livskvalitet – hvor godt eller dårlig den enkelte opplever livet sitt. I: Lærum, E. (red.) Frisk, syk eller bare plaget? Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS, s. 13-36.

 

  1. Fugelli, P. (2003) Helse, frihet og felleskap. Fugelli, P. I: O—visjonen – Essays om helse og frihet. Oslo: Universitetsforlaget AS, s. 247-269.

 

  1. http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Ingen-takker-deg-for-at-du-jobber-deg-syk-7515528.html

 

  1. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/7701092

Skrubbsår og blåmerker

Sommeren er på hell. Skolen har startet og arbeiderne er tilbake på arbeid. Forhåpentligvis blir vi velsignet med solrike augustdager som holder sommerminnene varme en liten stund til.

I tidlige barneår ble skrubbsår og blåmerker blåst vekk med kjærlighet og varme kyss. Etterfulgt av mammas mantra; “De ungene som har flest skrubbsår og blåmerker ved skolestart er de ungene med den mest minnerike sommerferien.” Og mamma visste hva hun snakket om for hun var barneskolelærer av ypperste sort.

Jeg har hatt en minnerik sommer i år! La meg starte fra begynnelsen med de tre første gnagesårene.

 

11705474_10153350307125395_405060097973392595_o AF9C74CD-82E2-4BC5-9E61-E10D9E9D2931

Foto: Malin Willassen/Karine Noël Moland Wahl

 

Tre gode venninner tok på seg tre par glamorøse dansesko med stiletthæler, gull og strass. De entret tre dansegulv. De beveget seg i takt med rytmene fra musikken og bevegelsen i folkemengden. Og de gav seg ikke før klokken var tre. Rytmiske bevegelse og hoftevrikk frigjør både idrettsglede og endorfiner. Endorfiner som for en stakket stund lindrer både såre tær og hovne føtter. Og idrettsglede som varer livet ut. Og tre små gangesår er en liten pris å betale for tre timer med dans og morro i godt lag.

 

11872044_10207713696780824_3523312269022846036_o

Foto: Thea Torvund Langeland

 

De neste syv gnagesårene oppstod under Vandrende Fjellfest i Jotunheimen. Som følge av et halvhjertet forsøk på å plastre sammen de såre danseføttene kombinert med fysisk tøffe forflytningsetapper med 20 kilos sekk på ryggen. I naturskjønneomgivelser bar turen gjennom Leirungsdalen. Forflytningsetappen bød på inntrykk som kunne vært solgt for en pen sum til National Geographics. Og turen engasjerte til diskusjon rundt flere store spørmål. Står vi nordmenn i særklasse ved at vi lar oss trollbinde av slik vakker natur? Eller ville en kineser eller en sør-amerikaner blitt like full av beudring og ærefrykt ved å høre lyden av fossen som styrter forbi, ved synet av det krystallklare brevannet, av det kuperte terrenget og reinsdyr med majestetiske horn ved foten av ragende fjell? En liten pris å betale for syv små gnagesår.

 

11908049_10206510011856267_53671057_n

Foto: Marte Thorsen

 

En symbolsk tapperhetsmedalje ble utdelt for tro gruppemetalitet da elven i Leirungsdalen skulle krysses. Det var gruppementaliteten og samarbeidet som reddet mestringsfølelsen. Mestringsfølelsen var på vippet til nederlag, med fare for å blir skylt nedover elven i strie strømmer sammen med lille meg og hele storsekken. Jeg slapp unna med noen småkutt under tærne.

 

Dyreparken 138

Foto: Karine Noël Moland Wahl

 

Å krysse en elv som renner i strie strømmer, med sleipe steiner og en temperatur som er langt unna badevenlig er definitivt en utfordring. Dersom du adderer en storsekk på 20 kilo med noen kraftige vindkast og variabelen “tiden det tar før føttene er numne og følelsesløse” gir det et lite innblikk i vår strabasiøse ferd. Da var det godt å ha venner som trosset kulden for å rekke deg en sterk og trygg, hjelpende hånd. Venner som gav deg et klapp på skulderen etterfulgt av motiverende og annerkjennede ord. Og fullkommen lykke over å ta på seg varme ullsokker og rulle ned fjellbuksen over blåfrosne legger. Følelsen av lettelse, komplett tilstedeværelse og mestring var enorm. Noen småkutt uner tærne var en liten pris å betale.

 

Dyreparken 127

Foto: Karine Noël Moland Wahl

 

Myggspiste legger er heller ikke til å komme unna når man leker seg i myra med amerikansk fotball. Men deilig avveksling for føttene. Lekende og lett morro for unga.

 

11907384_10207713644979529_8752620376818581865_o

Foto: Thea Torvund Langeland

 

Føttene blir trette av å traske i fjellheimen i en uke. Men det er ingen grunn til fortvilelse da sommernorge såklart har både snø og akebakker å by på. Vi hadde dessverre ikke pakket akebrett, men løsningen ble å knyte allværsjakkene rundt understellet som en bleie – og jeg kan love at det ble fart på sakene. Snø i nakken og skrubbsår fra skaren på ryggen får en tåle når nedstigningen fra topptur kan foregå på følende måte. (Når en video sier mer enn tusen ord!)

 

 Filmklipp: Silje Maurtveten

11701041_10206345075972973_3006157742831351547_n

Foto: Marte Thorsen

Solbrente nesetipper er heller ikke til å unngå når man bestiger fjell. Men uforglemmelige øyeblikk skapes både i bevegelsesøyeblikket og i le av fjellveggen hvor en har tid til å bearbeide alle nye inntrykk. Tid er en uvurderelig mangelvare. Pusterom i deilig fjelluft og tid til å nyte livet er nødvendig. Kanskje kan vi bruke den tiden vi får til å omstille oss fra at “tid er noe som går” til at “tid er noe som kommer”? Føles definitivt bedre å leve etter!

11013600_10207713746262061_1805269205172121706_o

Foto: Thea Torvund Langeland

Vel hjemme i byjungelen igjen lar ikke minnene vente på seg. Å be inn til jentekveld kan fort utvikle seg fra rolig samtaler i sofakroken til en engasjerende debatt om de morsomte og nyeste måtene å trene på. Tidligere har jeg utfordret dere (som leser Idrettsgledens faste fredagsblogg) til å utnytte venner som er villige til å lære dere nye kunster. For sammen kan dere skape gnistrende idrettsglede. Jeg kan ikke være noe dårligere selv. Så da min kjære venninne hadde gjort en durabelig innsats i pullupstanga med min veiledning var det min tur ut i manesjen. Med veiledning av min “personlige yogainstruktør” var planen å få meg opp i hodestående. Som potensielt bør se omtrent slik ut;

 

49272ECD-1C93-4DB5-94F8-486CCD3C5E2C

Foto: Kristine Louise Lein

 

Det hele foregikk iført penkjole, på parkettgulvet til den overmøblert stuen i den trange leiligheten min. Det var tvbordet som hoppet på meg og ikke andre veien! Prosjektet endte, ikke helt overraskende, med ryggen oppover tvkonsollen, tidendes mest grasale blåmerke på skinnleggen og et knekt dørhåndtak.

Jeg oppholdt meg i tilfredsstillende hodestående posisjon kun innenfor en snever (nesten ikke eksisterende) tidsramme, men prosjektet bød derimot på mange latterkramper i tvekroket stilling. Jeg har altså tilgode å øve på grasiøs landing! Til ære for min hardt rammede skinnlegg prøver jeg å se på det hele som en positiv opplevelse. De aktivitetene hvor kompetansen for gjennomføring er minst, har man et desto større forbedringspotensiale. Mange herlige øyeblikk med mestringsopplevelser ligger foran meg i forbedringsprossessen.

 

273539C4-025F-4F2C-B8DB-D3A5CB7D3644

Foto: Karine Noël Moland Wahl

Så dette var historien om hvorfor jeg er slått både gul og blå i sommer. Og hvorfor jeg med hånden på hjertet kan påstå å hatt en minnerik sommer fullspekket av gode historier jeg kan ta meg meg utover høsten. “For kidsa med flest blåmerker og skrubbsår ved skolestart er kidsa med den mest minnerike sommerferien!” En liten pris å betale!

Finn den, nyt den, spre den – idrettsgleden!

Skrevet av Karine Noël Moland Wahl