Idrettsgledens Råeste 2016

Idrettsgleden arrangerer også i år sine tradisjonsrike motbakkeløp Oslos Råeste og Drammens Råeste henholdsvis Lørdag 27.august kl.12:00 og Onsdag 7.september kl.19:00. Oslos Råeste starter på skådalen kompetansesenter og stiger ca.181m over 1,9km opp til vakre Vettakollen, her blir det selvfølgelig servert boller fra Baker Hansen og saft. Drammens Råeste går fra Stasjonskameratenes hus på Austad, og 260 høydemeter over 2,9km ender du på en av Drammens utsiktstopper, Haukåstoppen. Deilig rammer og god stemning sørger for et deilig løp for deg og dine venner.

Blir du med på årets utgaver?

For mer info og påmelding sjekk ut eventene under fanen arrangementer.

“Finn den, nyt den, spre den – Idrettsgleden!”

Glede, Mestring & Tilstedeværelse

Vi tror på smilet,

Vi tror på latteren,

Vi tror på de personlige mestringsopplevelsene hvor tid og sted glir vekk i en gnistrende følelse av dønn tilstedeværelse!

“Finn den, nyt den, spre den – Idrettsgleden!”

18. desember – Juletresanking

IMG_0054

Juletrehenting i skogen er en gammel og fin tradisjon som gir glede både for liten og stor. La juletrehentinga bli noe hele familien kan ta del i. Pakk gjerne sekken med noe godt, det er utrolig hvor deilig det smaker med en kopp gløgg og litt pepperkaker etter en iherdig juletrejakt. Hvem finner årets juletre?

“Finn den, nyt den, spre den – idrettsgleden!”

Skrevet av Ingrid Aarstrand

11. desember – Coaching i verdensklasse

Forsidebilde: Karine Noël Moland Wahl

Kjetil Rekdal hylla sin egen coaching etter cupfinalen mot Molde i 2009. Aalesund hadde vunnet gull. Rekdal var klar. Outstanding coaching. På høyde med det beste i utlandet. Verdensklasse! Men hva er egentlig coaching?

Whitmore definerte i 1996 coaching som følger:

 ”Coaching er å låse opp for et menneskes potensial til å maksimere egne prestasjoner. Det er å hjelpe mennesker til å lære, i stedet for å undervise dem”

Coaching har tidligere blitt omtalt på to måter. Definisjonen over åpner for begge. Noen mener coaching er alt man gjør for å frigjøre et potensial. Andre mener derimot at coaching må defineres som en bestemt måte å frigjøre potensial på, basert på særegne tanker og metoder. Det var den første omtalen av coachingbegrepet Kjetil Rekdal henviste til da han hadde bedrevet coaching i verdensklasse i 2009. Alt han gjorde fra sidelinja førte til stor frigjøring av potensial i gruppa hans. Den andre forståelsen av coachingbegrepet er allikevel litt annerledes og er i dag den vanligste måten å forstå coaching på.  La oss derfor se litt på denne innfallsvinkelen til coaching. Nemlig som en bestemt måte å frigjøre potensial på, basert på særegne tanker og metoder. Stelter (2010) har her en treffende definisjon:

”Coaching er en ledelses og arbeidsform hvor det dreier seg om å utvikle fokuspersonens/fokusgruppens faglige og personlige potensial og selvreguleringsevner. Coaching skal forstås som deltagelse i fokuspersonens/fokusgruppas utviklings og læringsprosess”  

Tar man utgangspunkt i denne definisjonen blir coaching i dag gjerne sett på som et verktøy en leder velger å benytte i sin ledelse. Man kan altså si coaching er en del av lederrollen, en del av ei større verktøykasse. Viktigheten i at en leder behersker flere verktøy i sin lederrollen kommer godt fram gjennom dette Abraham Maslowsitatet:

”Den leder som kun har en hammer til verktøy, har lett for å definere alle problemer som spikrer som skal slås ned”

Myles Downey mener lederrollen er tredelt og består av lederskap, administrasjon og coaching. Norske Susann Gjerde nyanserer dette ytterligere og kaller coaching et ledelsesverktøy på lik linje med for eksempel evner til å instruere, administrere, og organisere. Begge er enige om at god ledelse avhenger av flere verktøy. Nettopp dette at coaching og ledelse ikke er det samme, men at coaching inngår i en leders verktøykasse, er et viktig bakteppe å ta med seg både når man skal praktisere som leder, og særlig når man skal vurdere coaching som utviklingsverktøy.

Oppsummert:
Coaching kan forstås som et verktøy vi kan benytte aktivt for å bidra til å frigjøre menneskers potensial. Lar vi Søren Kierkegaard inspirere oss på veien, er sjansen til og med stor for at vi kan drive coaching i den berømte verdensklassen!

«Hvis man virkelig skal lykkes med å føre et menneske et bestemt sted, må man først fremst passe på at man finner det aktuelle mennesket der det er, og begynner der.
Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst. Enhver, som ikke klarer dette, innbiller seg bare at man hjelper andre. For hvis jeg virkelig skal kunne hjelpe en annen, må jeg forså mer enn han, og da først og fremst forstå det han forstår. Når jeg ikke gjør det, da hjelper ikke min merforståelse noe som helst.»
Søren Kierkegaard.

 

Finn den, nyt den, spre den, – Idrettsgleden!

Skrevet av høvdingen, Lage Sofienlund

4. desember – Min vei mot Viking Challenge

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte med dette innlegget. De som kjenner meg vet at jeg alltid har vært sprek og ellers glad i å trene, men en løper? Nei det har jeg aldri vært! Jeg spilte fotball i 12 år og der må man jo løpe, men det var ikke akkurat det jeg var god til. Tilbake til poenget, hva gjorde det seg at jeg valgte å melde meg på noe så smertefullt som et motbakkeløp kalt Viking Challenge? Her kommer historien:

 

Først – Viking Challenge er et motbakkeløp på hele 12 km hvor du skal løpe fra Rjukan bad og helt opp til Gaustadtoppen. De første 3 km er med 800 høydemeter, hvor det slakes litt ned før det bærer ut på den bratte fjellveggen opp til toppen av Gaustadtoppen på hele 1800 høydemeter. Grunnen til at jeg valgte å melde meg noe så brutalt som dette, var fordi jeg hadde bestemt meg for å  for å utfordre meg selv dette året. Jeg som person trenger å bli redd, jeg trenger å bli kastet ut i ting og jeg trenger press for å kunne ha det gøy. Det virker kanskje nifst for mange av dere, men for meg funker det.

12278072_10207023929903897_59923482_n-2

Foto: Marte Thorsen

Kjæresten min og jeg trener mye på et treningssenter hvor vi også har blitt kjent med et eldre vennepar som driver mye med konkurranser – de konkurrerer blant annet i løp. De spurte oss hvorfor ikke vi gjør dette da begge er godt trent fra før av og ønsket litt variasjon i treningen. Vi meldte oss på noe som kalles for Råskinnet som for øvrig er et terrengløp i gjørme. Vi startet med å sette oss noen delmål hvor vi begynte å løpe flere ganger i uken.

 

Det var noe med det å ha et mål å trene mot som gjorde at motivasjonen hele tiden var på topp. Råskinnet ble gjennomført med glans og jeg ble sulten på mer. Det samme paret vi løp med spurte om vi ikke skulle være litt gale og melde oss på Viking Challenge. Først måtte jeg trekke et ordentlig pust og tenke om dette faktisk var mulig for meg å gjennomføre. Etter mye tenking meldte vi oss på og plutselig ble alt mye mer seriøst enn jeg hadde trodd. Dette var en ekstremt stort hopp fra mitt første løp til Viking. Jeg gjorde som forrige gang og begynte å lage meg en plan på hvordan jeg skulle trene meg opp til dette, samtidig som jeg kombinerte det med styrke. Etter kun 1 løpetur fikk jeg intense smerter i kneet som gjorde det vanskelig for meg å løpe en liten runde på bare 8 km. Dumme og stae meg tenkte at smerte er jo bare bra, for smerte skal jeg jo kjenne uansett når jeg løper opp langs fjellveggen til Gaustadtoppen. Det går sikkert over, men det gjorde det dessverre ikke.

 

Etter utallige turer til fysioterapeut fikk jeg beskjed om at jeg ikke kunne delta på Viking. Jeg hadde fått meg en løpeskade i kneet som kalles for løpekne eller ”runners knee” som ofte skyldes overbelastning. Jeg burde selv skjønt dette da jeg går fra å aldri løpe til å løpe tre ganger i uken. Etter fysioterapeuten sin avgjørelse satt jeg ned foten og nektet. Heldigvis kjenner han litt til meg og vet at jeg kan være sta, så etter mye om og men la han opp en plan for meg hvor jeg måtte erstatte all løping med sykling. På dette tidspunktet var det vel litt over 1 mnd til jeg skulle løpe. Veldig kjedelig å vite at du ikke kom til å være i din beste form når du skal konkurrere, men målet mitt var å komme meg i mål.  Jeg trente styrke 4 ganger i uken hvor jeg syklet alt fra 1-3 ganger i uken i tillegg. Det var tøft, men samtidig drivende og motiverende når jeg visste at jeg trente mot et litt hårete mål jeg selv hadde satt meg.

 

Så til konkurransedagen. Jeg har aldri gått Gaustadtoppen før, så jeg hadde egentlig ikke så veldig mye å sammenligne det med. De tidligere filmene som har blitt postet fra årene  før så lite krevende ut enn hva jeg hadde sett for meg. Det skulle jeg aldri sagt for å si det sånn…

 

12270261_10207023929943898_378158329_n

Foto: Marte Thorsen

20 juli var dagen. Solen stekte og vi ankommer Rjukan bad. Vi fikk på oss startnummeret og begynte så smått å varme opp. Etter 20 min var klokken blitt 1000 og plutselig stod jeg på startstreken med over 1000 andre deltakere ved siden av Mats. Hjertet mitt har aldri banket så fort som det gjorde den dagen, og jeg har aldri vært så nervøs og redd før. I hvert fall ikke på denne måten. Jeg begynte å miste litt håpet og må ærlig innrømme at det rant noen tårer i armkroken til Mats før skuddet ble avfyrt. Heldigvis kom han med fine ord som hjalp mer enn nok. Skuddet ble avfyrt og konkurransen var i gang. Jeg hadde bestemt meg på forhånd å ikke starte for hardt ut, så jeg løpte i litt mer enn rolig tempo. De første 3 km var helt forferdelig og jeg kunne ikke skjønne at det skulle bli så hardt allerede så tidlig. Vi startet motbakkeløpet med 800høydemeter, så du kan tenke deg selv hvor bratt det faktisk var. Takk gud for at jeg er veldig sterk i beina fra før av, ellers hadde jeg nok slitt allerede der. Kilometerne føltes ut som en evighet og jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle stoppe opp og ta en pause før jeg kom på flata, noe jeg heller ikke gjorde. Moro var det å faktisk dra igjen flere av de sprekeste herrene og bare det ga meg litt mer energi. Da vi kom på flata var det vel 5 km flatt før du startet på selve ryggen opp Gaustadtoppen. Nå tenkte jeg yes, endelig kan jeg løpe litt! Tror du det gikk da? Neeeeeeeida. Kneskaden kom som hakka møkk og jeg måtte begynne å tenke litt realistisk. Her var det bedre å småjogge/gå fort før knærne mine ble skikkelig ødelagte. Det var en utrolig kjip avgjørelse og ta, det verste partiet hadde ikke begynt engang, og jeg måtte spare på kreftene. Her mistet jeg mye tid.

 

Jeg så for det meste ned hele veien før jeg snublet i en stor stein og innså av å titte opp at nå startet det verste partiet. Jeg var sliten og dritt lei. Jeg kunne se folk fysisk krabbe seg oppover veggen av snø. Menneskene var så små at de var som sorte prikker. Jeg falt nesten sammen av tanken på at jeg skulle komme meg opp dit. Det måtte jo ta en evighet! For første gang hadde jeg ingenting mer å gi og jeg tenkte minst tre ganger tanken på å gi meg. Jeg hadde null drikke igjen og var så tørst at jeg sikkert kunne besvimt. Det var heller ingen ordentlig sti opp veggen men heller store steiner vi måtte krabbe oss oppover. I tillegg til mye snø sklei du en del. Jeg som tidligere trodde at de 3 første kilometerne var tøffe, var bare barnemat i forhold til det jeg skulle ta meg ut på nå. Jeg er sikker på at jeg stoppet i hver sving jeg gikk forbi opp den veggen. Jeg husker jeg var så utrolig tørr i munnen at det var vanskelig å puste, så det endte med at jeg begynte å spise snø for å få i meg væske. Det hjalp litt helt til jeg nesten hadde kommet meg på toppen av fjellveggen. Plutselig fikk jeg krampe i venstre legg, noe jeg aldri har fått før. Jeg falt sammen, ble redd og så på klokken at søren, nå mister jeg mer tid. Jeg ropte på hjelp og begynte å sparke beinet ned i en stein for å få tilbake følelsen i leggen. Jeg husker at jeg var så sliten og tom for energi at tårene automatisk begynte å trille. Hvorfor skal det her skje med meg akkurat nå?! Plutselig gikk krampen vekk, jeg tørket tårene og jeg måtte forte meg opp før de siste 2 kilometerne ventet mot mål.

 

12272804_10207023929863896_919707075_n-2

Foto: Marte Thorsen

Når jeg endelig kom meg på toppen, hørte jeg mikrofonen mer og mer tydelig og jeg så at målet var nærme. Jeg drev meg selv opp til de siste 300 meterne hvor jeg fysisk krabbet meg oppover og inn til mål. Den følelsen av at dommeren roper opp navnet mitt i mikrofonen høyt med tiden jeg gikk inn med, den følelsen er helt ubeskrivelig. Jeg klarte det, jeg kom meg i mål!! For første gang i mitt liv har jeg klart noe jeg aldri hadde trodd at jeg skulle klare. Den følelsen av at Mats stod der og ventet på meg og i tillegg presterte å si at til og med han var redd jeg skulle droppe ut da han syns det var for tøft for han også, og at jeg klarte å bevise for han og ikke minst meg selv at jeg klarte det, den følelsen er magisk og ikke minst uerstattelig.

Denne opplevelsen har gitt meg mer enn jeg trodde. Jeg er blitt sulten på enda mer og jeg har allerede lagd meg planer for neste år konkurranser mot sommeren. Noe jeg er ekstremt glad for er at jeg har funnet ut hva som driver meg, hva som gjør meg glad i hverdagen. Det å sette seg konkrete mål og trene mot de gjør noe med deg mentalt. Jeg higer etter den mestringsfølelsen av å stå i mål på en fjelltopp, av å komme i mål fra et løp eller andre konkurranser jeg har trent meg til. Og det morsomste av alt er at jeg ikke tenker på å være først lenger. For de som kjenner meg vet de at jeg er et ekstremt konkurransemennesket. Men det gjør noe med deg, når du tar ut på ville eventyr hvor du selv vet at du ikke er sterk. Løping har jo aldri vært min greie, så da kan jeg jo ikke ha noen forventing til hvordan det skal gå heller? Om det hadde vært en fotballkamp eller styrkeløft eller konkurranse om å selge mest på jobben, da hadde ting vært helt annerledes. Da hadde jeg blitt forbanna om jeg tapte, fordi jeg vet jeg er god til det, jeg vet jeg er sterk nok til det.

 

12277284_10207023930023900_1010636668_n-2Foto: Marte Thorsen

Jeg gleder meg til fortsettelsen på min egen vei. Jeg gleder meg til å sette nye mål, ty til nye høyder og komme meg mer ut av komfortsonen. Det er her jeg trives og jeg tror at alle kan klare ting om de bare setter seg inn i det selv. Sett deg små delmål på veien og tren mot noe som driver deg. Det er da ting blir gøy og det er da trening faktisk gir mer mening i hverdagen. Tørr å gå litt ut av komfortsonen du også, det er bare sunt!

 

“Finn den, nyt den, spre den – idrettsgleden!”

Skrevet av Karine Noël Moland Wahl

2.desember – Årets julegavetips: Gi av din tid!

Vandrende Fjellfest 2015 092

Foto: Joakim Dokka

Julestri, stress, kjøpegalskap, høye forventninger, penger som flyr…..

Hva kjennetegner din inngang mot julen? I de mange hjem i Norges brede land ligger det en stemning av stress rundt å glede sine nære og kjære. Tom lommebok, hva forventes av deg? Hva skal man gi til den som har alt? Hvor snart starter byttesalget?

Hva er egentlig den optimale julegaven? Hva med å gi av deg selv i år, hva med å gi av din tid!

Tid har den herlige egenskapen å kunne skape gledesfølelser hos dem du ønsker å dele den med, den kan skape tettere bånd og viser at du bryr deg. Ved å gi av din tid gir du også den heldige en god dose oxytosin.

Oxytosin er et hormon som skaper følelsen av trygghet, kjærlighet og vennskap. Historisk er dette et hormon som skulle samle vår rase i grupper for å skape sikkerhet. Fysiologisk virker også dette hormonet stressdempende. En perfekt gave i en stressende hverdag?

Tenk dypt etter og se hvilket eksempel på gavmildhet du finner mest givende og imponerende; At en person donerer 1000kr til Røde Kors eller at en person benytter en dag på å hjelpe fattige i sitt nærområde. Gaven av tid er unik!

Gi bort en fjelltur, gi bort en dag med aktivitet, gi bort litt av din tid og invester i forholdene med dine kjære!

“Finn den, nyt den, spre den – Idrettsgleden!”

Skrevet av Tinus Dahl

Vandrende Fjellfest 2015 077

Foto: Joakim Dokka

 

1. desember – Idrettsgleden finnes overalt!

Forsidebilde: Thea Torvund Langeland

Hvem er du til å bestemme hva som er idrettsglede? Hvem er jeg til å bestemme hva som er idrettsglede? Idrettsgleden, den finnes overalt. Ute, inne, på treningssenter, i gymsalen, i skolegården, i svømmehallen, i alpinbakken, i skogen, på fjellet, i fint vær, dårlig vær, på det laveste punktet i en knebøy, og på det høyeste punktet i lysløypa. Idrettsgleden finner du blant mennesker med høy puls, lav puls, i stor bevegelse, i mindre bevegelse, i komfortsona, utafor komfortsona. Idrettsgleden oppstår hos mennesker som er aleine, og hos mennesker som er sammen med andre. Idrettsgleden finnes overalt. Spørsmålet vi derfor anbefaler å stille deg selv er:

«Hvor finner JEG min idrettsglede?»

Ingen idrettsglede er bedre enn annen. Der du finner din ekte glede, bør du være mest mulig!

Vær oppmerksom på at sjansen for livslang bevegelseskjærlighet øker betraktelig når du gjør det du liker!

Finn den, nyt den, spre den, – Idrettsgleden! 

Skrevet av høvdingen, Lage Sofienlund

X-faktoren

Hva er x-faktoren til din idrettsglede? Nøkkelen, bonusen, x-faktoren – det som gjør at du higer etter tilstedeværende bevegelsesøyeblikk?

 

Det kan være fellesskapet i lagidretter, naturperler i friluftslivsutøvelsen, adrenalinkicket i ekstremsport eller følelsen av å være utenfor komfortsonen når du jakter nye idrettsgrener.

 

Min er musikken. Da musikknerden møtte idrettsgledesprederen skjedde det noe magisk –  som i Walt Disney sine filmer spraket det i tryllestøv og forvandlende virvelvinder. Musikknerden og idrettsgledesprederen smeltet sammen til det som er nøkkelen til min (forhåpentligvis) livslange idrettsglede.

 

Er det noe som kan forsterke et inntrykk, et minne eller en opplevelse så er det den pompøse musikken. Klementiner og nellikspiker lukter av jul og adventstid og fremkaller gamle barndomsminner og følelsene som veller opp i oss i høytiden vi står. På samme måte lokker musikken frem intense bevegelsesøyeblikk og minner om tilfredshet, mestring, glede og tilstedeværelse.

 

Videoen som er laget av idrettsgledespreder Kathrine Dollst Kvinnsland understreker musikkens rolle. Her også satt sammen med bevegelsesøyeblikket, vakre naturopplevelser og dokumentasjon av både  fellesskap og idrettsglede!

 

Hva er en film uten filmmusikk? Et dødt og livløst bilde som mangler x-faktoren som formidler stemning og følelser. En like viktig rolle spiller musikken i mine bevegelsesøyeblikk. En hovedrolle på mange måter.

Musklene jobber i takt med musikken og rytmene, musikken demper utenomstøy og hjelper meg til å ta inn omgivelsene uten at det blir forkludret av andre sanseinntrykk, musikken er et pusterom – et rom hvor jeg kan absorbere lagene i musikken, reflektere rundt tekstene, leve med melodiene og føle med musikerne.

 

Videoen er laget av Are Aasvang. Videoen viser en juleferie i Etiopia hvor reisefølge skulle besøke et kloster på toppen av et fjell. På toppen – i den forstand at de måtte klatre barbent opp den siste biten og beveget seg på 30 cm sti med 150 m fritt fall på begge kantene på de mest utfordrende partiene. Ikke gjør dette “hjemme” – men oppfordrer dere på det sterkeste til å se hele videoen!

 

Hva er din x-faktor?

 “Finn den, nyt den, spre den – idrettsgleden!”

Skrevet av Karine Noël Moland Wahl

 

Morgendagens søsken

Mange barn rundt samme bord

Mange barn på samme jord

Det er vi, det er vi

Morgendagens søsken

 

Som søsken av jorden, bror sol, søster vind

Står du og jeg sammen med kinn i mot kinn

Jeg tar dine hender som rekkes mot meg

Du ser mine øyne som smiler mot deg

 

Mange øyne som kan se

Mange munner som kan le

Det er vi, det er vi

Morgendagens søsken

 

Mange føtter som kan gå

Dit hvor hjelpen trenges nå

Mange hender vendt mot dem

Som har mistet sine hjem

 

Mange tunger som kan si

Ord som gjør deg glad og fri

Det er vi, det er vi

Morgendagens søsken

 

(Sangtekst av Eyving Skeie)

 

IMG_0722

Foto: Karine Noël Moland Wahl 

I lys av høstens uhåndterlige flyktningstrøm, barbariske terrorhandlinger, borgerkrig som koster uskyldige mennesker livet hver dag, politisk begrunnet krigføring som hevdes å være fredsskapende tiltak, kan ikke idrettsgledens fredagsblogg omhandle kun de trivielle og dagligdagse øyeblikkene akkurat i dag. Vi, idrettens selvutnevnte morgendagens helter, må også strebe etter å være morgendagens søsken!

 

Idrettsgledens høvding Lage Sofienlund delte dette innlegget i slutten av forrige uke:

12227778_1077122382332536_3506643153453213775_n

Foto: Lage Sofienlund

Nima er klatreguide i Himalaya. Lage er idrettsgledespreder fra Norge. Deres hender møtes her i en energisk ”high five”. Som et symbol på felles glede. På felles mestring. På felles tilstedeværelse.

På tvers av religion, etnisitet, kultur, språk og bakgrunn utvikler det seg vennskap. Gjensidig respekt. Forståelse.

Det er så verdifullt. Så naturlig. Så selvsagt.

Allikevel framstår vi mennesker fremmedfiendtlige, skeptiske og rasefordømmende.

Er det greit!?

Idrettsgleden ønsker å slå hardt ned på fremmedfrykt og terrorisme. Vi er alle verdifulle. Vi er alle mennesker. 

Vi oppfordrer alle som driver med idrett til å bruke idretten som en inkluderende og forbilledlig arena. Gjennom bevegelse kan vi dyrke felles glede.

Idrettsgleden er for alle!

 

IMG_0799Foto: Karine Noël Moland Wahl 

For to uker siden skrev jeg et innlegg dedikert til fellesskapet. Dette sterke, men likevel skjøre, det påvirkelige, men også motstandsdyktige, inkluderende, trygge, hjertevarme, aksepterende, oppbyggende og livsviktige fellesskapet. Historien om de to elefantene som forskeren Douglas Hamilton delte med sine lyttere. En historie hvor fellesskapets rolle er så stor at det overgår behovet for matinntak på rangstigen over livsviktige elementer for overlevelse.

 

IMG_0892

 Foto: Karine Noël Moland Wahl

Fremmedfrykt skapes av uvitenhet og usikkerhet. Ved å bli bevisst de tankene som gir meg følelse av usikkerhet kan jeg utarbeide mer hensiktsmessige tanker og tankemønstre. De nye tankene kan påvirke følelsen av usikkerhet og frykt og hjelpe meg til å handle annerledes og endre min atferd. Ved å strekke ut en hånd kan vi gjøre både den sosiale og fysiske avstanden mindre.

 

”Darkness cannot drive out darkness; only light can do that. Hate cannot drive out hate; only love can do that.” Martin Luther King Jr.

IMG_0942

Foto: Karine Noël Moland Wahl 

Og når de to hendene møtes kan vi dyrke bevegelsesgleden sammen. Vi trenger ikke snakke samme språk for forstå hverandres non-verbale hint om hvordan vi skal samarbeide om å forsere en hinderløype. Språkbarriere hindrer oss ikke fra å speile hverandres følelser dersom en skulle pådra seg en idrettsskade eller oppleve en personlig krise – empati er universelt. Smilet og glede er universelt. Glede er også en av de få tingene her i verden som vokser når vi deler den. Nærheten i kontaktsport styrker følelsen av fellesskap – her er tolken overflødig, med mindre han ønsker å delta i fellesskapet.

 

Med gjensidig respekt som fundament kan idretten være en god og forebyggende arena og vi må starte i dag – helst skulle vi ha startet allerede i går!

 

“Finn den, nyt den, spre den – idrettsgleden!”

Skrevet av Karine Noël Moland Wahl

Ferden over eventyrlandet – Del 2

Over høye tinder og djupe daler farer ferden og jakten på naturperler over det norske land videre. Vill natur, mektig vær, frodig fjordlandskap og sylskarpe tinder er oppskriften for et av Norges mest spennende fylker, Møre og Romsdal.

Romsdal

Dag 4. Trollkyrkja

Tunge bein og regnfullt vær gav en tung inngang for nye eventyr, en transportetappe fra turistsentrumene ved Geiranger og TrolDSC_0056~2lstigen inn i Møre og Romsdal på jakt etter overnatting endte på en nedlagt og gjengrodd fotballbane nord for Molde. Over skyene var det klart at spektakulære tinder stod klare for å ta pusten fra de forbipasserende, heldigvis kan kystfylket by på så mangt. Etter en morgentur over atlanterhavsvegen gikk kursen mot en veldig bortgjemt perle. Ved en liten sølete parkeringsplass midt ute på jordet langs riksvei 64 mellom Eide og Molde er du ved porten til trollenes hjem. Smell på vandreskoa og sleng sekken på ryggen, over åkeren, inn i skogen og opp åsen venter enSnapchat-4211976025207116383~2 overraskelse. Turen fra riksveien og opp til målet byr på omlag tre til fire kilometer vandring og 400 høydemetre som skal bestiges. Trolldalen fører deg opp til roten av Trolltindan og du finner grottelandskapet Trollkyrkja. Tre grotter som har blitt gravd ut av vann som fosser ned fjellsidene kan fritt utforskes. Den lengste grotta er 70 meter lang og kan vise frem et spektakulært vannfall i enden, hodelykt er et krav og du må ikke være redd for å bli våt og kald opp til livet. Du er igjen tett på naturen, vannets trykk pisker i ansiktet og buldret fra fossen trykker gjennom grottegangene. Den Snapchat--5032993076139741485~2største grotta benytter du stige for å slippe deg ned i, på en godværsdag skinner sola ned på grotteveggende og lager et spektakulært fargespill med en foss som bakgrunn, men selv på en ruskete dag som dagen turen ble gjennomført på er naturformasjonene nok til å ta pusten fra en. Det skal eksistere en siste grotte i dalen, en mindre og trangere grotte hvor en kan krype frem, utfordringen er å finne inngangen, undertegnede idrettsgledespredere søker råd hvor denne kan finnes. Ferden til Trollkyrkja er lett å gjennomføre, likevel kan du finne deg alene i naturen da store turistattraksjoner i omegn likevel er mer kjent og trekker folk og fe. En vakker perle som kan anbefales. Dag fire ble avsluttet på en avsidesliggende campingplass rett øst for Åndalsnes, utpå kvelden slo endelig værmeldingen til og en kunne skue turens hovedmål i solnedgangen.

Dag 5. Romsdalsegga

Romsdal2

For vestlendinger er nok dagens tur mer beryktet og normal, for to østlendinger fra jordbruksbygder med skau, koller og åkre har DSC_0092~2jotunheimens tinder vært et mer naturlig mål og kombinasjonen mellom fjord, hav og fjell er ikke hverdagskost. Med start i vakre Åndalsnes by i stekende solskinn smalt stigningen i ansiktet fra første meter. Vandringen mot den beryktede Romsdalsegga starter i skogslandskap og er bratt. Ved 500 høydemeter kommer turens første opplevelse, halveis opp til toppen har utsiktspunktet rampestreken blitt konstruert, her kan du tusle ti meter ut i løse luften og skue utover fjord og fjell. Noe luftig for Totentrollet som ikke er alt for begeistret for høyder. Dette er et perfekt mål for den som ikke ønsker alt for lang tur eller har dårlig tid, likevel anbefales det å ta Snapchat--387160948503505392ferden videre. Opplevelsene kommer herfra på løpende bånd, ved 700moh passerer du tregrensa og kan nyte utsikten konstant, ved 900moh når du første toppunkt og herfra oppdager du nye tinder og spektakulære scenarier for hver høydemeter du tar. Jakten på eventyrlandets perler tar form, vi har nådd et av sentrumene for vakker norsk natur! Turen over Romsdalegga fører deg langs luftige stup og godt vandreterreng, toppunktet er nådd på 1300moh. På topp kan du nyte synet av natur på sitt mest romantiske, i alle himmelretninger finner du en ny vakker formasjon, fra Romsdalshornet, de spisse og nesten uoppnåelige Venjetindane, Trollveggen med Trolltindan, Kongen, Dronninga og Bispen ved Isterdalen, til den vakre Isfjorden og Norskehavet i det fjerne. Estimat på tid er vanskelig å gi for denne turen da tid og sted forsvinner og tilstedeværelsene flyr gjennom kroppen, ta den tid du trenger, det er verdt det. Dagen ble avluttet med fiske i Isfjorden hvor vestfoldingen sto igjen med null napp og totningen dro en stygg bånnulk som helst skulle blitt middag i hans øyne før internett meldte at fisken var giftig.

Dag 6. Hjemreise og Mardalsfossen.

Med engasjement langt ned i leggene og et iver etter nye opplevelser gikk hjemturen med en ekstra omvei. Nord forbi isfjorden, øst i enden Snapchat--8206888787963982714~2av Langfjorden, sør gjennom Arvesen sitt Eresfjord og helt i enden Eikesdalsvatnet finner du verdens fjerde høyeste frie fossefall, Mardalsfossen. Med et todelt fall er siste fall ned i Eikesdalen på hele 297høydemeter, hele fossefallet er 655høydemeter. Enkel matematikk gir i denne DSC_0148~2~2sammenheng et fantastisk syn og naturkrefter utenfor menneskets hverdag. Turen til fossen er lett og cirka 2 kilometer lang. Vel fremme står du innefor et valg, nyte på avstand eller ta turen inn til rota av fossen og kjenne på kreftene. I god eventyrånd gikk turen helt inn og med største sikkerhet ble vi for første gang helt gjennombløte, vil du kjenne på naturen er dette en omvei som er verdt å ta.

Fulle av minner, opplevelser og gnist ble nesen satt tilbake mot hovedstaden for å lade opp til nye eventyr. Håper mange våger å snuse på landets goder, de ligger på de minst forventede stedene, spør de løkalkjente og få opplevelser som sitter godt i brystet. Søken etter perler i eventyrlandet fortsetter, følg med.