Prima livskvalitet

Kjære fakta- og evidensorienterte akademikere. Kjære alle dere som ikke omfavner ”blomsterbarnas” primitive holdninger. Kjære deg som ikke finner skjellelig grunnlag for å følge idrettsgledens oppfordringer om å omfavne denne subjektive, vanskelig definerbare følelsen av glede i bevegelse. La meg får ta deg med på en syning av fellesskapets og gledens betydning.

 

Som studenter flest er jeg i ferd med å ramle hodestups inn i en altoppslukende eksamensperiode. Like overrasket i år, som i fjor, over den forestående eksamen balanserer jeg faretruende på vaklende grunn. Men livbøyen min er ett emne som virkelig har fanget min interesse. Det er i skrivende stund grunnpilaren i emnene som jeg vil reise den resterende kunnskapen min på.

 

Bilder 1 1648

 Foto: Karine Noël Moland Wahl

 

Emnet er kommunikasjon, nærmere bestemt – helsekommunikasjon. Et så trivielt, men likevel omfattende tema. Men for å kunne foreta et dypere dykk ned i materien er det først behov for noen begrepsavklaringer.

 

For hva er kommunikasjon? Samspillet mellom to individer. En sender, en mottaker, et budskap med en intensjon, avkoding og tolkning av både verbale og non-verbale signaler. Men viktigst av alt. Den foregår mellom to eller flere individer.

 

Og hva er egentlig helse? ”Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller svekkelse. WHO (1946) (1).

WHOs helsedefinisjon er mye omdiskutert og sterkt kritisert ettersom den gjør alle mennesker syke. Helse er et holistisk fenomen – en konsekvens av livsstil og genetikk møysommelig vevet sammen til en helhet. Helse er ikke en enkelt målbar prestasjon eller tilstand, den perfekte six-pack eller en veltrent bakende. Helse er så uendelig mye mer! I psykiatrien snakkes det om menneskets åndelige, fysiske, psykiske og sosiale dimensjoner – i et forsøk på å forstå hele mennesket.

 

Bilder 1 1656

Foto: Karine Noël Moland Wahl

 

Vær så snill og bær over med meg… ”My mind works in mysterious ways”, jeg trenger noen runder på dansegulvet før jeg kommer til hovednummeret!

 

La meg så få presentere helseparadokset:

“Selv om helsetilstanden i vår del av verden har bedret seg betraktelig de senere tiårene vurdert ut ifra dødelighetstall og middellevetid, har befolkningens tilfredshet med egen helse blitt redusert. Forekomsten av symptomer og ubehag øker, og folk føler seg oftere syke.”(2)

 

Vår helsebevissthet øker, på samme tid som media bombarderer oss med urealistiske forventninger og usunne idealer. Det er problematisk at ikke alle evner å kritisk evaluere denne overfloden av informasjon og formaninger, heller ikke håndtere informasjonen adekvat i de ulike sammenhenger. Vi trenger et filter som kan skåne vår identitet og våre verdier, så ikke vi mister oss selv i prosessen. Redselen for symptomene er vår tids største helserisiko.

 

I en kvalitativ studie gjennomført i perioden 1997-2000 hevdet folket at alminnelig bra er bra nok og de forvekslet ikke normalbildet med det perfekte glansbilde (3). Men i Dagbladet i 2008 stod to unge, moderne urbanister frem og klaget over at livet er et ”selvrealiseringshelvete”. Det stadig misforståtte selvrealiseringsbegrepet settes feilaktig i sammenheng med andres forventninger og presentasjonen av det ufeilbare glansbildet (4).

skikurs 804

Foto: Karine Noël Moland Wahl

Og når vi ikke innfrir forventningene ”møter vi den berømte veggen”. Aftonbladet publiserte nylig en intervju (som også gikk i trykk i Aftenposten) om en fortvilet ung arbeidstaker som ”møtte veggen”; “Når du arbeider for mye ødelegger du for alle andre på din arbeidsplass gjennom å drive opp tempoet, noe som i sin tur minsker muligheten for å få flere ansatte. Blir du senere utbrent og sykmeldt har du til og med effektivt lyktes med å ødelegge fritiden din, privatlivet ditt og ditt generelle velvære.” (5)

 

skikurs 451

Foto: Karine Noël Moland Wahl

Men er man nødt for å ha god helse for å ha god livskvalitet? Og hva ligger i begrepet livskvalitet? ”Livskvalitet er enkeltmenneskets oppfatning av sin posisjon i livet innenfor den kultur og verdisystem de lever i. I forhold til sine forventninger til sine mål og forventninger om hvordan de ønsker at livet skal være og hva de er opptatt av. WHO (1995) (6). Det finnes imidlertid flere ulike måter å definere livskvalitet på, men sammenlagt legger de grunnlaget for fire kriteriene til et godt liv.

 

4 kriterier til et godt liv:

–       Aktiv

–       Samhørighet

–       Selvfølelse

–       Grunnstemning av glede

 

skikurs 432Foto: Karine Noël Moland Wahl

Fellesnevnere blant definisjonene og uttalelsene er aktivitet, mestring og overskudd til å takle hverdagen på et fysisk og psykisk plan. Aktivitet er viktig! Misforstå meg rett; en funksjonsnedsettelse betyr ikke nødvendigvis tap av livskvalitet, for dersom du setter aktivitet sammen med WHOs definisjon, av nettopp livskvalitet, finner du at det er et forbehold satt i forhold til egne forventninger og mål. En rullestolbruker har ikke et dårligere grunnlag for livskvalitet fordi han eller hun ikke vil kunne delta i maraton. Funksjonsnedsettelsen justerer kanskje forventningskravene og å mestre egen hverdag, med de fysiske utfordringer den kan by på, kan gi minst like høy uttelling som et maraton.

 

Et annet viktig punkt er samhørighet og sosialt velvære. Jeg begynner å nærme meg poenget mitt!

 

Dyreparken 173Foto: Karine Noël Moland Wahl

 

”Under et studiebesøk i Oxford hørte jeg en forelesning av verdens fremste forsker på elefantenes sosialliv, Douglas Hamilton (4). Han utforsket for tiden kjærlighetslivet og hverdagslivet til en elefantflokk i Kenya. Douglas Hamilton og hans team skjøt små elektroniskke sendere inn under huden på elefantene. Over savannen svevde en satelitt som fanget opp signalene og satte forskerne i stand til å følge elefantenes bevegelsesmønstre. Douglas Hamilton presenterer en gåte som så sånn ut:

 

C0246E01-E1FF-4572-AD5B-9CCA162BC861

Foto: Elefantenes bevegelsesmønster, hentet fra “Fugelli, P. (2003) Helse, frihet og felleskap. Fugelli, P. I: O—visjonen – Essays om helse og frihet. Oslo: Universitetsforlaget AS, s. 247-269.”

”På et tidspunkt overvåket satelitten to unge elefanter som var kjærester(4). Stort sett holdt de seg tett sammen, mye suss og klem, men akkurat nå var det tørke og langt mellom maten slik at de to vandret 40 kilometer fra hverandre på jakt etter grønne godbiter. Mellom dem var jungel. Det var ingen mulighet for at de kunne se hverandre. Så går de der og leter etter mat hver for seg, den ene hit den andre dit, med hvert sitt individuelle, elektroniske spor. Men så plutselig, i samme mikrosekund, begynner de to kjærestene å bevege seg nøyaktig synkront, parallelt. I to til tre minutter vandrer de som om de gikk hånd i hånd – med 40 kilometer jungel mellom seg!”

 

Det ble utviklet flere fellesskapshypoteser som støttes av Hamiltons øvrige forskning gjennom 40 år. Hans forskning avdekket elefantenes behovshierarki hvor tre behov viser seg å ha størst kraft:

  1. Vann
  2. Fellesskap
  3. Mat

 

Dyreparken 412

 Foto: Karine Noël Moland Wahl

Bibelen hevder i Paulus´ første brev til korinterne, kalt kjærlighetens høysang, kapittel 13: Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

Kan fellesskapet virkelig ha en så stor, fremtredende og livsviktig betydning også for oss mennesker? Det er vanskelig å si – bibelen hevder så. Likevel vil det være umulig (for ikke å snakke om uetisk), i vitenskapens navn, å forske på mennesker som hensettes henholdsvis  i et biologisk, psykologisk eller sosialt vakuum. Det ville fått katastrofale følger. ”I et sosialt vakuum, uten nærhet til andre mennesker blir vi sosiale vanskapninger (4). Uten kjærlighet og hat, uten vennskap og konflikt, uten sosial formgivning blir vi uten identitet og uten verdier.” Hevder Per Fugelli.

 

Dyreparken 194

Foto: Karine Noël Moland Wahl

 

Fellesskapet byr på samhørighet, tilknytning, trygghet, gjensidig respekt og tillit, sosialt nettverk; vennskap og familierelasjoner som skaper et sosialt velvære. Fellesskapet Vi trenger Jeg-et for å eksistere og for å utvikle seg til en trygg arena. Samfunnet vårt trenger både Det lille Vi og Det store Vi. Samfunnet og samfunnsmoralen skapes når ulike grupper møter hverandres ansikt (4). Individet alene er ikke fritt, det er hjelpeløst, og vi har reelle behov for sosial forankring.

 

”Bauman går fra statistikk til poetisk filosofi i sin bok Savnet fellesskap (4). Her klargjør han de åndelige, eksistensielle, sosiale og politiske mangelsykdommene som oppstår når samholdet forvitrer og jeg-et dyrker seg selv i et egosentrisk drivhus. Blant symptomene er kjedisfetisjisme, kroppshysteri, selvforakt, ensomhet og meningstap. Marcel Proust sier i På sporet av den tapte tid ”The question is not, as for Hamlet, to be or not to be, but to belong or not to belong.”

 

Dyreparken 198

Foto: Karine Noël Moland Wahl

 

Gjennom idrett, aktivitet og bevegelse kan vi skape et positivt fellesskap. Forme vår identitet, styrke likeverd og livslyst, med hverandre som moralske veiledere og støttespillere. La fellesskapet, ved å dyrke fellesinteresser for fysisk aktivitet og like verdier, være filteret som skåner din identitet og din egenverdi. La fellesskapet stå for trygghet. La det berike livet ditt. Gi rom for selvutvikling og selvrealisering på dine premisser. Ikke for å dyrke kjendisfetisjisme og kroppshysteriet i det egosentriske drivhuset, men for å berike alle aspekter av livet ditt med genuin glede og en tilstedeværelse som er verdt tiden din. For i dagens samfunn anser vi tiden vår som noe av det mest dyrebare. Det lar seg sjelden merke med en prislapp. La gleden få flytte inn og bli en iboende kraft som gjennom bevegelse i fellesskap transformeres til et filter mot ytre påvirkningskrefter, immunforsvaret til din identitet og dine verdier.

 

skikurs 635

Foto: Karine Noël Moland Wahl

Styrk hverandre til å møte andre samfunnsgrupper med sosial empati. Bli er arena hvor nysgjerrigheten rår over fordommene. Istedenfor å dømme rosabloggerne, ta i bruk dine empatiske evner og prøv å forstå hvor de “kommer fra”, hva som er årsaken til deres reaksjoner og følelser. Kanskje trenger den sterkt kritiserte, uthengte rosabloggeren et trygt fellesskap fremfor bekreftelse av overfladiske bikinibilder. Kanskje trenger hun fellesskapets beskyttersegenskaper som filter mot ytre påvirkningskrefter. Kanskje trenger treningen hennes drypp av glede for å fylle hennes beger med genuin livskvalitet som ikke lar seg avbilde på Instagram. Vær romslig og inkluderende, for uten Jeg-et kan ikke Vi eksistere.

 

Dyreparken 130

 

Mitt inderligste ønske er å nå frem til deg som ikke var klar over kraften i aktivitet, samhørighet, selvfølelse og grunnstemning av glede. Som ikke kjente til graden og styrket av hvordan det kan berike ditt liv og fylle ditt beger med prima livskvalitet. Jeg håper jeg har klart å motbevise at disse bare er tomme ord og at du føler deg motivert til å berike livet ditt med idrettsglede og fellesskap hver dag, ikke for min del – men for din!

 “Finn den, nyt den, spre den – idrettsgleden!”

 Skrevet av Karine Noël Moland Wahl

Kilder:

  1. http://www.who.int/about/definition/en/print.html

 

  1. https://sml.snl.no/folkehelse

 

  1. Lærum, E. (2005). Helse – et sammensatt begrep med mange definisjoner & Livskvalitet – hvor godt eller dårlig den enkelte opplever livet sitt. I: Lærum, E. (red.) Frisk, syk eller bare plaget? Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS, s. 13-36.

 

  1. Fugelli, P. (2003) Helse, frihet og felleskap. Fugelli, P. I: O—visjonen – Essays om helse og frihet. Oslo: Universitetsforlaget AS, s. 247-269.

 

  1. http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Ingen-takker-deg-for-at-du-jobber-deg-syk-7515528.html

 

  1. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/7701092

Ferden over eventyrlandet. Del 1.

I et land langt mot nord bor rasen Nordmannen, den småbleke rasen er naturglad og sunn til roten at de blir født med ski på beina. Under oppveksten blir de servert eventyr til morgen om kvelds om glade vandrere, tusser og troll som lever i den norske urskogen, hvor er så dette eventyrlandet? Nordmannen har i de senere årene fått ypperlig tilgang på internett og herfra er veien kort til strender og coctails i landet Syden. Her steker nordmannen seg brun og god og lader opp til en mørk vinter. Senere år har likevel flere og flere søkt inn i den norske naturen på jakt etter eventyrlandet, Besseggen, Prekestolen og Trolltunga er klassikere, her må du nærmest gå i kø blant nordmenn som søker opplevelser og bevegelse. Nordmannen er i gang, eventyrlandet søkes, finnes det flere perler hvor du kan vandre og nyte naturen? Hvilke steder vandret våre helter fra eventyrene på jakt etter prinsessen og halve kongeriket?

Utrustet med en bil og et par skrantne pengepunger har to idrettsgledespredere søkt grunnen hvor eventyrheltene har vandret. På en ukes ferd hvor værgudene herjet med hverandre har de besøkt steder som er lette eller krevende å nå, øde eller folksomme, kjente eller ukjente, noe for enhver naturglad Nordmann. Det skal være notert at de to idrettsgledesprederne ikke planla turen på forhånd så her er mye tatt på måfå og rutene og tipsene er nødvendigvis ikke de mest fornuftige;)

Dag1. Sølentoppen

Søln_Rendalen wikipedia

Kilde: Wikipedia

 

1436800756354

Tre topper reiser seg majestetisk opp fra slettelandskapet rundt Femunden, den mektigste av Sølentoppene rager 1756moh. Turen starter i terreng som er preget av våt myr og lett løvskog, mygg og knott er her nede et ganske sikkert kort, likevel er dette terreng som også reinsdyrene nyter og kan gi deg hyggelig selskap. Etter litt vandring vil du passere tregrensen og kan nyte kremtoppene i utsikten. Gange i landskapet inn mot Sølentoppene er meget enkelt, utfordringen kan her være tid da det er snakk om litt distanse som skal tilbakelegges (avhengig av hvor man starter). Når en treffer roten av Sølentoppen gjenstår det ca 400høydemeter opp, ruten her er snill med småstein og små snøpartier.

Den største overraskDSC_0004~2elsen treffer du likevel på toppen når stien fører deg nærmere baksiden, her stiger det mektige sølenjuvet til værs og kan gi en liten støkk i selv den vandte fjellvandrer, det er selvfølgelig mulig å vandre lenger fra kanten men for den høydeglade er dette en liten bonusperle på en flott tur. Dette er en lett tur hvor utfordringen kan oppstå i forhold til tidsbruk. Til tross for sin nydelige utsikt og lette tilgjengelighet hadde likevel idrettsgledesprederne hele området for seg selv og turen ble gjennomført uten å møte et eneste menneske. Ønsker du vakker, øde og mektig natur kan dette være turen for deg!

Verdt å ta med seg er kunnskapen om at Femundsområdet har et stort innbyggertall av mygg, i myrlandskapene, overnatningsforsøket ble derfor aldri gjennomført og vi satt kursen vestover mot Otta. Verdt å ta med seg på turen vestover er Jutulhogget langs riksvei3 opp Østerdalen, for snaue 30kr i bompenger kan du nyte Norges svar på grand Canyon.

Dag 2 – Rondeslottet

Rondane-Rondeslottet-og-Storronden www.roraas.noDSC_0010

Øst for Gudbrandsdalen stiger norges eldste nasjonalpark opp mot skyene og i sentrum finner vi perlen Rondeslottet. Fra parkeringa på Spranghaugen står du foran to alternativer for strekket på ca. 6 kilometer inn til Rondvassbu, sykkel eller gange, utleiesykler står hendig til på parkeringen. Vandringen fra Rondvassbu mot Slottet starter rimelig snilt med stigning opp og vandring inn dalen Rondholet. Innerst i dalen møter du en vegg med løsstein og herfra går det bare oppover. Gode 500 høydemeter venter deg hvor første del er preget av småstein og andre del går over i store kampesteiner som er typisk for toppene i omegn. Vinjeronden med sine 2044 moh er første stopp på vandringen før du sklir ned på eggen som fører til Storronden. På 2178moh er du Hedmarks høyeste menneske. Ryktene sier at utsikten skal være spektakulær, men i denne værherjede uken blir lyspunktet en himmel som åpner seg i noen små minutter og gir utsikt over skyene. Turen kan regnes som noe mer krevende enn Sølentoppen, i tradisjon tro var vi tilnærmet alene i fjellet, kun delt med en barnefamilie på langtur. Toppen frister til gjentakelse.

Dag.3 Storsæterfossen

DSC_0026Lomseggen stiller deg foran et valg, sør mot Sognefjellet med Jotunheimens høye tinder, eller nord over Strynefjellet hvor fjell møter fjord. Valget ble tatt av værmeldingen og kursen gikk i retning Møre og Romsdal. Rett over Strynefjellet finner du hovedstaden for norsk turisme, Geiranger. Flydalsjuvet byr på et av norges mest kjente utsikter, med cruiseskip i bakgrunnen og flere hundre meter rett ned i fjorden kan du skaffe et foto for instagram og facebook. Bismak sitter kanskje på at en må vandre mellom røyklukt, selfies og tett tett med turister, den gode naturfølelsen lar seg vente. Har du likevel gjort dine hjemmelekser vet du at råDSC_0047~2 natur er å finne i bokstavelig talt rundt neste sving. Kjør en sving og ta av veien. 200høydemeter står mellom deg og spektakulær og fuktig opplevelse. Inn mot Vesteråsdalen finner du nemlig Storsæterfossen. Nok en gang var vi helt alene på stedet, til tross for at de mangfoldige turistbussene parkerte kun 1km unna. Vel fremme møter du et brak av en foss og for å toppe opplevelsen kan du fritt vandre bak fossen og få deg en flott dusj. Trykket i brystet er herlig, du er igjen tett på moder natur. På veien videre mot Møre og Romsdal finner du klassikere som Trollstigen og Trollveggen, du er offisielt nådd trollenes rike.DSC_0048~2

Snapchat--8599804243626392046~2Del en av turen er ved sin ende. Følg med for flere perler i norsk fjordlandskap.

 

 

Det har jeg ikke gjort før, så det klarer jeg sikkert!

Med skrekkblandet fryd, rosa skatehjelm og fullt beskyttelsesutstyr bordet jeg det livsfarlige fartøyet.

Første steg var å komme seg opp på longboardet i noenlunde oppreist stilling. Bare å holde posisjonen, samtidig med å balansere ukoordinerte lemmer var for meg å ta et svalestup ut av komfortsonen. Forhåpentligvis uten å stupe med hodet først i asfalten.

I fjor sommer, på knusktørre joggeskosåler, tilbakela jeg mil etter mil på mange motiverende løpeøkter. Da høsten kom pådro jeg meg en skulderskade som mildt sagt satte meg ute av spill. Å skulle trene seg tilbake i konkurranseform med en halvt fungerende skulder, som likte særdeles dårlig løpingens pendelbevegelser, ble alt annet enn en lystbetont opplevelse.

Men istedenfor å dvele over denne nye begrensningen har jeg gått noen runder med meg selv før jeg bestemte meg for at noen uprøvde aktiviteter kanskje kan lokke tilbake idrettsgleden. Idrettsgleden – som aldri har vært så brennende sterk som under langøktene langs elvepromenaden.

Da sommerbarnet mitt fikk skateboard av onkel til 6 årsdagen ble frøet til en liten spire lagt. Å stå på skateboard ”har jeg ikke gjort før, så det klarer jeg helt sikkert” tenkte jeg med meg selv. I Pippi Langstrømpes ånd gikk jeg sporenstreks til innkjøp av eget utstyr. Bare insentivet til denne halsbrekkende aktiviteten får meg til å føle meg helt vill i Pippi-fletta mi!

Første tur på mitt splitter nye longboard var omtrent 700 meter lang – men heite for en fryd! 700 meter fylt med et sammensurium av ulike følelser. Forventning blandet med en redsel over mitt ikkeeksisterende dødsønske. Aldri før har jeg vært så inderlig klar over alle sprekker i asfalten og alle de potensielle dødsfellene som lå uten for synsvidde bak hver minste lille fartsdump. Og den enorme mestringsgleden over å ha forsert hver eneste dødsfelle med livet i behold.

Men en fot plantet på brettet og den andre i et skjelvende fraspark beveget turen seg sakte men sikkert meter for meter. Erkjennelsen over at jeg var i stand til å forflytte skroget i horisontal retning, på en ustø planke med fire små rullende gummihjul, var ekstatisk. I alle fall inntil jeg innså at brettet bare gikk en vei. Dette innlæringsprosjektet er et ”learning by doing”-prosjekt. Læringskurven har vært bratt og den neste store utfordringen har vært å øve på å svinge. Dette er med andre ord ikke et høytsvevende prosjekt med et hårete mål om pilgrimsferd fra Drammen til Sørlandet. Men en gledegenererende aktivitet trenger ikke å ha et hårete mål for å ha verdi. Aktiviteten i seg selv har verdi, gleden og alle de deilige følelsene som farer gjennom kroppen når man er utenfor komfortsonen kan være forgyllende nok. Første steg er å finne den. Hva blir ditt nye prosjekt?

P.S. Med frykt for å skape forvirring kan jeg meddele at forsidebildet er tatt av Karine Noël Moland Wahl, men er ikke langt fra et selvportrett. Det er derimot en noe mer talentfulle lillebror som har stått modell!

 

”Finn den, nyt den, spre den – idrettsgleden!”

 

Skrevet av Karine Noël Moland Wahl

Nærområdet “bjudar på”

Kjøsterudjuvet-2

Foto: Karine Noël Moland Wahl

Hvilken by bor du i? Hva har du gjort for å gjøre deg kjent med hva nærområdet har å by på? Hvilke gratis alternativer ligger og venter på å bli tatt i bruk i ditt nærområde? Kanskje det er på tide å utforske litt? Et innlegg dedikert til likesinnede bygeiter som trives i storbyjungelen og som finner idrettsgleden like fullt i bysentrum som på det forblåste snaufjellet. En liten smakebit av alle de bortgjemte skattene som finnes i nærområdet og litt inspirasjon til fjellfreste som trenger motivasjon til å komme seg ut av sin komfortsone en sone som er å finne nærmere stuedøra enn hva mange kanskje tror!

 

DRAMMENSELVA RUNDT

Åssiden elvepark:

Byr på sykkelstier for ivrige mosjonister og turgåere, gressmatte og fotballmål for spirende fotballtalenter, sandvolleyballbane for morgendagenshelter og lekeapparater for den yngre garde. Stranden egner seg godt til piknik med vennegjengen og vannkanten er innbydende for småtrollene. En nydelig plass å dele lunsjen sin eller se solen forsvinne ned i elvas strie strømmer.

Vi fulgte sykkelstien forbi Muusøya og den bevarte utstikkeren av gamle Landfalløybrun. Men satset på ferden over Drammenselva på den fungerende ferdselsåren – den nybygde Landfalløybrua.

 

11991158_10155974341915117_2050539002_o

Foto: Carina Kristiansen

 

Drammenselva:

Elva renner i strie strømmer og gjør stående roing på SUP brett og kajakkturer til en utfordrende og morsom aktivitet.

 

Kjøsterudjuvet-3

Foto: Karine Noël Moland Wahl

Gulskogen gård:

Ligger majestetisk, i all sin nyrestaurerte prakt, blant rosebusker og krydderurter. Omkranset av spradende  påfugler med vakker fjærdrakt i alle regnbuens farger, hoppende kaniner og lyserosa, gryntende grisunger.

Kjøsterudjuvet-5

Foto: Karine Noël Moland Wahl

Den bortgjemte hagen til Gulskogen gård egner seg til sene spaserturer i nydelig høstvær. En kan spasere langs de små elvene og forsere de gamle trebroene. Eller sitte tett omslynget med sin kjære på en av de mange trebenkene i grønne omgivelsene komplementert med fugletitting.

Kjøsterudjuvet-4

Foto: Karine Noël Moland Wahl

For den eventyrlystne finnes det fremdeles en gammel labyrint i tilknytning til gården. Smale, jordbelagte stier fører inn mellom de høytvokste hekkene. Om du tar turen i nærmeste fremtid rekker du kanskje en oppdagelsesferd før bladene skifter farge og begynner å falle av.

Kjøsterudjuvet-2Foto: Karine Noël Moland Wahl

Pir 7:

Ut fra bryggen til Pir 7 stikker et fristende stupebrett ut over vannflaten for de dristigste. Vær riktignok oppmerksom på at strømmene her er strie. Bryggen er også et godt sted å borde kajakken eller gummibåten. Flott landgang i fusjonspregede omgivelser mellom nybygde glasshus og gamle mursteinsbygninger med originale bærebjelker.

Kjøsterudjuvet-5

Foto: Karine Noël Moland Wahl

Drammenselva rundt:

Med løpesko på bena er elvepromonaden et mekka for hobbymosjonister. Underlaget er først og fremst grus- og asfaltbelagte veier. Løypen er forholdsvis plan og den kan tilpasses etter form og føreforhold. De fem broene Holmenbrua, Bybroa, Ypsilon, Øvre Sund og Landfalløybrua  gjør det mulig å tilpasse distansen. (Den opprinnelige sykkelruten “Drammenselva rundt” inkluderer også broen i Mjøndalen, men i denne omgang tenkte jeg å holde meg innenfor kommunegrensen).

Kjøsterudjuvet-4

Foto: Karine Noël Moland Wahl

Ypsilon og elveharpene:

Om du har tid til en liten pustepause kan det være verdt å ta deg til til å høre elveharpene spille. Det lyder som et undervannskor med nøkken som tenor. Men er i virkeligheten er de himmelske tonene et produkt av vibrasjon og bevegelse i Ypsilonbrua som skapes av passerende forgjengere overført til hørbare lydbølger.

Kjøsterudjuvet-6

Foto: Karine Noël Moland Wahl

Papirbredden og Union Brygge:

På denne siden av elva finnes det flere sett med trapper hvor trappelek er en selvfølge. Spenst hopp med samlede ben, hinke på ett ben, bulgarske utfall.. Her er det rom for lek hvor kun fantasien setter grensene.

Kjøsterudjuvet-7

Foto: Karine Noël Moland Wahl

Fontener og skulpturer:

Monumentene som opprinnelig er reist for å forskjønne bybildet kan også være med på å øke idrettsgleden. Et vindkast farer forbi med en forfriskende dusj av vanndråper fra fontenen og kjøler ned styrketreningsentusiastene. Hva med pushups på fontenekanten før ferden går videre?

Kjøsterudjuvet-8

Treningsapparater:

Kommunen har også investert i treningsapparater med utsikt. Dersom du er glad i apparattrening, men foretrekker å trene ute i frisk luft kan dette bli en lystbetont oppdagelsesferd. Disse apparatene er nemlig ikke sentrert i en klynge, men derimot spredd langs hele elvepromonaden, med flott gangavstand mellom hvert apparat.

Kjøsterudjuvet-10

Foto: Karine Noël Moland Wahl

Holmenokken:

Hva med dips ved hjelp av de store blå ringene på tuppen av Holmenokken med utsikt utover hele Drammen?

Kjøsterudjuvet-9

Foto: Karine Noël Moland Wahl

Eller hvile bena og nyte synet av solen som glitrer og kaster sitt skinn over bykjernen. Slå av en god prat og kjenne den deilige turfølelsen krype inn over deg. Sosialisering og fysisk aktivitet går overens som hånd i hanske og er som balsam for sjelen. Anbefales på det sterkeste!

Kjøsterudjuvet-12

Foto: Karine Noël Moland Wahl

Fjordparken:

Om du er en calisthenicsekspert eller bare er understimulert på lek og moro er Fjordparken en lekeplass for voksne. Her kan du boltre deg på mange ulike apparater som vekker både glede og mestringsfølelse.

Kjøsterudjuvet-14

Foto: Karine Noël Moland Wahl

Hodestående på det tilrettelagte underlaget?

Kjøsterudjuvet-18

Foto: Karine Noël Moland Wahl

Børste støv av gamle kunster…

Kjøsterudjuvet-19

Foto: Karine Noël Moland Wahl

Og flagge i idrettsgledens ånd som “human flag”?!?

Kjøsterudjuvet-21

Foto: Karine Noël Moland Wahl

Eller henge til tørk etter en allsidig og leken treningsøkt;)

Kjøsterudjuvet-15

Foto: Silje Maurtveten

Kjøsterudjuvet-16

Foto: Karine Noël Moland Wahl

Bystranda:

Er rikelig utstyr med både bordtennis og sandvolleyballbane for ungdommene og lekeplass for kidsa. Her finnes noe for en hver smak.

 

Kjøsterudjuvet-17

Foto: Karine Noël Moland Wahl

Det finnes ytterligere aktiviteter og flotte perler langs elvepromenaden. Et eksempel er Gropa. Navnet i seg selv er kanskje ikke overbevisende innbydende. Men det ligger rett ved Hotvedt strand og huser både klatrevegg, stor grøntarealet, volleyballbane og en liten strand. En liten grøntlomme som kan gi frisk pust en hel dag og man tar med seg engangsgrillen på tur.

Og i tiden siden den deilige førsommerdagen hvor disse ble tatt har det poppet opp flere nye attraksjoner. En slags sykkelbane i tre ligger nå på baksiden av det gamle innebadet og er verdt å nevne.

Langs en liten avsporing fra elvepromenaden på vei ut mot Tangen finner du også Drammens egen asfaltpark – en skatepark som ligger under motorveibrua, på Strømsøsiden av byen.

Dette var bare en liten oppsummering av hva nærområdet til Drammenselven har å by på, bare forestill deg alt du kan oppdage på utsiden av bykjernen!

Hvilken by bor du i? Har du gjort deg kjent med hva nærområdet ditt har å by på? Hvilke gratis alternativer som bare ligger og venter på å bli tatt i bruk? Kanskje er det på tide å utforske litt?

“Finn den, nyt den, spre den – idrettsgleden!”

Skrevet av Karine Noël Moland Wahl

Høstferie bildespesial

Det er gledelig å kunne meddele at Idrettsgleden har inngått et samarbeid med DNT og dét i friluftslivets år! I den anledning har vi fått delta på flere flotte tiltak for å lokke folk ut i skog og mark. “Kom deg ut dagen” 6. september ved Blekktjern i Strømsøåsen i Drammen var intet unntak. Denne ukens blogg er derfor en bildespesial dedikert for å underbygge utsagnet “Et bilde sier mer enn tusen ord”. God fornøyelse!

 

IMG_0652

 

IMG_0881

 

IMG_0852

 

IMG_0837

 

IMG_0685

 

IMG_1075

 

IMG_0722

 

 

IMG_0953

 

IMG_0951

 

IMG_0942

 

IMG_0930

 

IMG_1048

 

IMG_0741

 

IMG_0815

 

IMG_0816

 

IMG_1008

 

IMG_1040

Samtlige bilder er tatt av Karine Noël Moland Wahl.

“Finn den, nyt den, spre den – idrettsgleden!”

Skrevet av Karine Noël Moland Wahl

 

Godteskål med faglig påfyll

Første helg i september var det duket for internseminar i Idrettsgledens. På en vakkert utsmykket gård i umiddelbar nærhet til Drammenselva, med et stort gårdstun og i landlige omgivelser skulle idrettsgledesprederne hente ny inspirasjon. Rundt spisebordet i dagligstuen ble det over en kopp rykende kaffe utvekslet erfaringer, nytenkende ideer og gode samtaler. Et seminar proppfullt av motiverende likesinnede sjeler og faglig påfyll. Et seminar med hensikt å gjøre idrettsgledesprederne tryggere i sine roller. Og ikke minst gi tid og rom for faglig utvikling.

 

Vi skulle tidlig i seminarhelgen samtale om utfordringene i idrettsgledesprederrollen. Sammen skulle vi finne verktøy som kan brukes for å konstruere gode løsninger på de daglige utfordringene.

 

Den faglig tyngden hos deltakerne i min gruppe var idrettsgledespredere i lærerrollen. Hovedfokuset vårt ble å samtale om hvilke verktøy vi kan bruke i møte barn som ikke har opplevd mestring gjennom bevegelse. Hvilke verktøy er essensielle for å avdekke og møte de ulike barnas behov i jakten på idrettsglede?

 

For å finne gode tilnærmingsmåter til barn i en gymtimesetting tok vi et dykk ned i egen fortid som barneskoleelever. Raskt ble det avdekket et stort sprik oss i mellom.(holdninger, opplevelser).

 

Prakteksemplaret var han som elsket gymtimene, var sterkt konkurransedrevet og husket de populære kidsa som de gutta som var flinkest i gym.

 

Men det er ikke slik gym er favorittfaget til alle skolebarn og nettopp slik var det for mitt vedkommende. Jeg var både skoleflink og glad i skolen. Jeg var en av de heldige som ikke opplevde å bli mobbet eller måtte overkomme andre store utfordringer i skolesammenheng – bortsett fra gymtimene.

 

Ikke at jeg noengang har vært spesielt konkurransedrevet. Jeg har for det meste levd etter ”tap og vinn med samme sinn”. Å utkjempe en omkamp er for meg ikke synonymt med revansj. Omkamp har kun symbolisert tilfredshet eller glede for den gitte aktiviteten. Men hvordan når man barna som ikke drives av dette jaget etter å vinne? Og hva kan vi gjøre for at gymtimene kan være mindre konkurransepreget og mer inkluderende?

 

For hva er inkluderende med at gymtimens selvutnevnte mesternes mester skal få førsterett på å velge lag? Og hva med når den minst populære skal få velge og føyer seg etter fellesskapets forutbestemte forventninger – i håp om å bli inkludert? Hvordan avveger vi en slik situasjon og snur den til noe positivt?

 

Selv led jeg tidlig av ”flink-pike-syndromet”. Og selvom mitt eget konkurranseinstinkt var ikke-eksisterende var jeg klekkelig klar over mine klassekameraters. Empatisk til deres drivkraft beklaget jeg min deltakelse i laget da jeg visste at mine ferdigheter ikke innfridde standarden i lagsammenheng. Jeg ofret meg for laget og forbarmet meg over den posisjonen ingen andre ønsket å ha.

 

Men hvilken vinning sitter barn igjen med når de tilintetgjør sin egen posisjon i gruppen og bagatelliserer egen deltakelse? Hvordan kan vi forhindre barna som ikke er enere i å degradere seg selv ytterligere? Hvordan kan vi sørge for at barna som ofrer seg ikke ofrer sin egen læringsprossess og stagnerer i innlæringen av nye motoriske ferdigheter, men utvikler seg i takt med de andre? Alle kan ikke alltid være best i alt. Men alle har krav på muligheten og retten til å bli inkludert. Alle har krav på et trygt læringsmiljø med rom for å utvikle sitt potensial.

 

Det er mye å ta tak i. Men der det er rom for store forbedringer er de områdene med desto større utviklingspotensial.

 

Seminarhelgen til idrettsgleden fylte verktøykassen med nye redskaper som kan forbedre konstruksjonsarbeidet. Være med å slipe kantene, finpusse finessene og lage nye åpninger for et mer inkluderende arbeid. Vi har ikke fasiten, men arbeidet stanser ikke av den grunn.

 

Finn den, nyt den, spre den – idrettsgleden!

 

Skrevet av Karine Noël Moland Wahl

Ut i gummibåten på et hav av idrettsglede

(Forsidebilde: Hentet fra dt.no. Lars-Petter Dæhlin Engsmo)

Den foregående uken har Sør- og Østlandet levd under selvgjentakende flomvarsel. Likevel trosset over 200 deltakere vær og føreforhold da Oslos råeste og Drammens råeste gikk av stabelen, henholdsvis lørdag 29. August og onsdag 2. September. Deltakerne lot vær være vær og var med og skapte en heidundrende løpefest opp motbakkene.

I forkant av løpet delte Vegard Lyngvi Sand (som deltok i bedriftsvinnerlaget under Drammens råeste i fjor) sin erfaring: -Motbakkeløp er rått og brutalt ærlig. Og det finnes bare dårlige unnskyldninger! Det er mann mot mann, lag mot lag der førstemann til topps vinner. Det er ingen smørebommer, punkteringer, værforbehold eller annet en kan skylde på. Også trenger du bare et par joggesko og glimt i øyet!

 

DSC_5588

Foto: Hentet fra dt.no. Lars-Petter Dæhlin Engsmo

Tre setninger har brent seg fast: Dårlige unnskyldninger. Glimt i øyet. Og: – På samme måte som å hoppe over middagen, føles det veldig rart å ikke få en time idrettsglede hver dag.

For hva er vel litt vær i bytte mot en time fullspekket av idrettsglede? Som idrettsgledespreder Joakim Dokka bruker å si; -Du er vanntett, huden din er vanntett – vi tåler da litt vann!

Vær gir rom for kreativitet! Når det er flom i Oslo sentrum kan du jo blåse liv i gummibåten fra i sommer, ta på badetøy og redningsvest og ta deg en rotur i Oslos gater. Som regel er det vi som må komme til vannet, hva med å benytte anledning nå som vannet er kommet til deg? Et hav av idrettsglede ligger foran deg i form av lek og moro i aktivitet.

 

11924956_10156030827095164_815378292231091341_n

Foto: Silje Maurtveten

Ingen wind-surfing uten vind. Skal du drive med wind-surfing er du faktisk helt avhengig av litt vær. Eller hva med å være iført en oversized jakke. Åpne jakken, ta et godt tak i hver jakkeflipp og sett utfor på skateboard med jakken som seil (denne øvelsen forutsetter medvind;) ).

Enorme snømengder trenger ikke bety at hyttedøren stenges. Det kan derimot være en åpen invitasjon til å leve livet i høye svev ut fra hyttetaket, med myke snøfonner som landingsplattform.

 

1904241_10152285411670955_1358068606_n

Foto: Lage Sofienlund

 

Hjemmesnekret slip´n´slide! I regnvær blir man våt uansett. Så hvorfor ikke øke hverdagsspenningen og idrettsgleden til uante høyder? En hjemmesnekret versjon kan bestå av en gjørmete skråning i øs pøs regnvær og et par nakne føtter. Eller en utfoldet rull av søppelsekker eller presenning med en dæsj zalo for ekstra gli. Oppblåsbare badeleker fungere som et perfekt tilskudd i leken. Eller dobbelt lag med blå skotrekk ned utforbakken på vinterstid.

Hvilke idrettsgledeøkende sprell ønsker du å bytte dine dårlige unnskyldninger mot?

Finn den, nyt den, spre den – idrettsgleden!

Skrevet av  Karine Noël Moland Wahl

Idrettsgledens superkrefter

Med en historie på hjertet

Telefonen ringer. Displayet lyser og navnet Marit Linnestad blinker i sorte bokstaver. Med kjærlig og omtenksom stemme utveksler hun noen høflighetsfraser. Før hun tar sats og kvinner seg opp til samtalens alvorlige hovedtema.

– Hvorfor ønsker du å dele din historie, spør jeg forsiktig i et forsøk på trå varlig frem.

–  Fordi det sikkert er mange som deler en liknende opplevelse. Å møte veggen er en tung bør å bære alene. Jeg ønsker å belyse temaet med min historie. For man er ikke alene. Men det viktigste er å ta første steg for å komme seg ut av det, hun pauser.

– Det å være psykisk syk snakker man lite om, det er nok fremdeles et tabu. Selv om psykisk sykdom ofte kan være følge av en fysisk sykdom. Selv har jeg et godt apparat rundt meg; en god mann, gode venninner og en god jobb som jeg ser frem til å gå på. Men brorparten av jobben mot å bli frisk har jeg måttet gjøre selv. Mange vil i en slik situasjon også ha behov for økonomisk bistand, for å søke profesjonell hjelp kan være kostbart.

11261401_10155690388235117_944781367_o

Snikende sykdomsfølelse

I oktober 2014 kjente Marit at hun gradvis mistet energien. Tristhet, frustrasjon og tårer preget mye av hverdagen. Sykefraværet steg og hun måtte holde seg hjemme fra jobb nesten annenhver uke. Til vanlig jobber Marit som gartner og har ansvaret for et team på hennes arbeidsplass. Alt sykefraværet vanskeliggjorde delegering av oppgaver innad i teamet. Og behovet for at hun var fysisk tilstede på arbeidsplassen var vanskelig å møte. Stressnivået økte i takt med frustrasjonen over å ikke strekke til. På hjemmebane er hun småbarnsmor og som de fleste småbarnsforeldre var tiden med familien heller ikke noe hvilehjem.

– Jeg hadde så kort lunte med de rundt meg, som uheldigvis gikk utover familie og venner. På et tidspunkt kjente jeg ikke meg selv igjen, men jeg hadde fremdeles vanskeligheter med å akseptere situasjonen.

 

Oppfølging

Oppfølgingen fra fastlegen var så som så og det tok lang tid før hun ble tatt på alvor. Da hun endelig ble tatt på alvor ble det foretatt en blodprøve som viste at hun hadde eller hadde hatt mononukleose, bedre kjent som kyssesyken. Det er en akutt virusinfeksjon som nesten alltid er forårsaket av Epstein-Barr-viruset. Men et slikt virus kan sitte lenge i kroppen og langtidssykdom kan ofte medføre store psykiske påkjenninger.

 

Omsorgsfull arbeidsgiver og coaching

Heldig for Marit har hun en oppmerksom arbeidsgiver som trakk henne til side og satte spørsmålstegn ved det høye fraværet hennes.

– Jeg får ikke nok hvile, var svaret hennes.

– Hva trenger du? Var oppfølgingsspørsmålet.

Og slik gikk det til at snøballen begynte å rulle. Gjennom jobben fikk hun tilbud om, og dekket, både coaching og psykologtimer.

– For meg var det coachingen som var mest effektiv, forteller Marit. Vi har sammen jobbet mot å omfavne nuet og tilstedeværelse. Og hun lært meg teknikker for å strukturere hverdagen. Lært meg å sette ting ned på papiret og skrive lister, fremfor å gå å grunne på og prøve å huske alle gjøremål i hodet. Rett og slett eliminere stressfaktorer. Hun har hjulpet meg til å øke selvfølelsen. Hjulpet meg til å akseptere at jeg er god nok som jeg er og lært meg å anerkjenne egne prestasjoner som gode nok. Og ikke minst mine begrensninger. For eksempel kan jeg lage et opplegg for å styrke teamarbeidet på jobben og legge til grunne for den gode fellesskapsfølelsen til mine kolleger. Men utfallet av et slikt opplegg avhenger av mine kollegers innsats. Jeg prøver å lære at et uheldig utfallet ikke nødvendigvis må tas helt og holdent på min kappe.

11143295_10153125062856077_8547487211271195527_n

Trening og snuoperasjon av tankesettet

Coachen oppfordret Marit til å komme i gang med treningen igjen, en tanke som syntes uoverkommelig og overveldende ut.

– Men jeg har jo fremdeles ingen krefter til overs, sukket Marit, hvordan skal jeg da klare å legge ut på løpetur?

Svare hun fikk skulle bli avgjørende for både opptreningen og tankesettet i tiden fremover.

– Kom deg ut fordi det gir deg glede! Gå deg en tur. Det trenger ikke være langt og du trenger ikke dra på deg fullt treningssutstyr. Begynn smått. Bare du begynner med noe!

Så Marit begynte. Kun én dag i uken de første månedene, men hun var i gang. Selv dagligdagse gjøremål som de fleste av oss tar som en selvfølge førte til mestringsøyeblikk. Hun kviet seg til å gå på butikken, tilmed hente egne barn i barnehagen i frykt for å treffe på kjentfolk og støte på et forklaringsproblem.

– Jeg tror jeg var flau, kanskje skamfull over å være så dårlig uten å vite hva som feilet meg, forklarer hun.

Og sakte, men sikkert ble hun gradvis i bedre form. Gjennom god coaching fikk hun muligheten til å sette ting i perspektiv.

11403094_10155760098160117_365071980632430034_n

Treningshistorien og idrettsgledens faktum

– Jeg tror alltid at jeg har hatt en form for bevegelsesglede. Fra tidlige barneår tok jeg meg til og fra skole og fritidsaktiviteter for egen maskin. Mamma og pappa kjørte oss sjelden noe sted. Ellers er jeg oppdratt til å bidra hjemme og har alltid trivdes med å bli satt i sving, forteller Marit. – Men det var først etter en ryggskade for 7 år siden at jeg virkelig fant idrettsgleden. Den manifesterte seg under opptreningen og har spilt en viktig rolle i hverdagen min siden.

Marit har siden den gang vært veldig aktiv med styrketrening, løping og sykling. Trening er en  ekstremt viktig faktor for å forebygge skader relatert til hennes fysisk krevende arbeid. Ellers er hun ei strålende jente som trives i sosiale lag og liker å kose seg med god mat i lag med gode venner. Balanse er et nøkkelord som Marit ønsker å fremheve. Balanse i forholdet mellom målsetting og realistiske forventninger til egne prestasjoner.

– Etter at jeg møtte veggen har det blitt veldig viktig for meg å ikke sette for høye mål og for høye krav til meg selv. Det er lett å la seg motivere av magasiners flotte treningsprogrammer, men det er mye viktigere å gi seg selv et klapp på skuldern for hver treningsøkt man faktisk får til fremfor å gå med dårlig samvittighet for alle treningsøktene man ”burde ha gjort”, sier hun klokt.

 

Idrettsglede i hverdagen

For å motbevise de som påstår at helsedirektoratets kampanjer om å ”ta trappa” ikke kan skape idrettsglede er Marit beviset jeg framlegger.

– På ferie kan jeg velge å ta trappene istedenfor heisen. Og jeg synes det er befriende å kunne sette fra meg bilen og gå for å hente i barnehagen. Eller ta sykkel med sykkelvogn bakpå for å reise på butikken å handle. Det er hverdagslig bevegelsesglede for meg, sier Marit smilende. – Men det kan også være en god økt på treningsstudioet eller en forfriskende løpetur!

– Etter å ha prøvd meg gjennom de fleste treningssentrene i Drammen er det riktignok på Gården til Carina at jeg har funnet den perfekte kombinasjonen av styrke, sosialt samhold og frisk luft, skyter hun inn. Når jeg får holde på ute, da trives jeg godt. Jeg er som sagt en praktiker og det gjentar seg mye både i jobb og fritid.

Carina Kristiansen, som Marit sikter til, er en nyervervet idrettsgledespreder som blant annet driver Gården bootcamp og PT. Om Carina sier Marit:

– Carina er et motiverende rivjern av ei dame. Hun er også omsorgsfull og medfølende. Her om dagen ringte hun meg faktisk for å fortelle at hun hadde lagt merke til at jeg hadde sett sliten ut de foregående treningstimene og hun lurte på hvordan det var med meg.

Snakk om støtteapparat!

11069742_10153170843008024_7226416326808262836_n

Februar 2015

Det var en lenke på facebook til arrangementet ”Oslos råeste – winter edition” som satte griller i hodet på Marit. Kanskje var dette et nytt treningsmål? Men selv om Marit var på bedringens var det likevel usikkerhet som tappet henne fortest for krefter. Var hun i stand til å komme seg fra A til B? Hvordan var det å skulle delta på sitt første løp etter sykdommen med så mange ukjente, på et ukjent sted og med en ukjent løype? Stressfaktorene var mange. Men hun tok første steg ved å plukke opp telefonen og ringe meg (Karine Noël Moland Wahl). En god og lang, oppmuntrende og fortroelig telefonsamtale senere hadde hun bestemt seg – hun skulle stille til start.

– Den telefonsamtalen ble viktig for meg. Jeg følte at jeg fikk ro rundt hvordan jeg skulle løse de praktiske utfordringene og motet til å stille til start med mine forutsetninger. Jeg følte du gav et påfyll med positiv energi. Det var med på å senke terskelen og jeg ble veldig gira på å klare å fullføre.

Målet var å gjennomføre og det gjorde hun med glans. Og ikke minst – med et smil om munnen!

10347241_10153170843128024_7260476723700910509_n

Ingen førsteplass – men likevel Oslos råeste

– Hvordan var følelsen av å nå toppen og å nå målet ditt?

– Fantastisk! Fantastisk å forsere løypen hvor det lå lapper med oppmuntrende ord langsetter. Og familien min; Tommy, Even og Ingrid, møtte meg på toppen og delte dette uvurderlige mestringsøyeblikket sammen med meg! Det betydde veldig mye. På toppen heiet vi på hverandre – også ukjente deltakere. Det var så stemningsfullt med fyr på grillen og den nydelige utsikten som tar helt pusten fra en. Den gode stemningen og godt samhold på toppen var bare med på å underbygge opplevelsen. Nedstigningen i mørket med fakler på hver side av stien og med annerkjennelsen over egen innsats fremkalte mange gode følelser.

1797374_10153170843313024_8970801383493668961_n

Mai 2015

I mai 2015 var Marit offisielt friskmeldt og tilbake i 100% stilling.

– Veien har vært langt, men målet er nådd. Arbeidet med å ta vare på balansen i hverdagen og ivareta helsen er ikke over enda. Men jeg har familien, jobben og idrettsgleden. Og jeg håper at jeg med dette kan vise andre at det finnes en vei ut av elendigheten – man må bare ta det første steget. Det er vel ingen fasit på hva man må gjøre, men man må gjøre noe!

Finn den, nyt den, spre den – idrettsgleden!

Skrevet av Karine Noël Moland Wahl

(Alle bilder er hetet fra Marit Linnestads facebookside, med tillatelse.)

Skrubbsår og blåmerker

Sommeren er på hell. Skolen har startet og arbeiderne er tilbake på arbeid. Forhåpentligvis blir vi velsignet med solrike augustdager som holder sommerminnene varme en liten stund til.

I tidlige barneår ble skrubbsår og blåmerker blåst vekk med kjærlighet og varme kyss. Etterfulgt av mammas mantra; “De ungene som har flest skrubbsår og blåmerker ved skolestart er de ungene med den mest minnerike sommerferien.” Og mamma visste hva hun snakket om for hun var barneskolelærer av ypperste sort.

Jeg har hatt en minnerik sommer i år! La meg starte fra begynnelsen med de tre første gnagesårene.

 

11705474_10153350307125395_405060097973392595_o AF9C74CD-82E2-4BC5-9E61-E10D9E9D2931

Foto: Malin Willassen/Karine Noël Moland Wahl

 

Tre gode venninner tok på seg tre par glamorøse dansesko med stiletthæler, gull og strass. De entret tre dansegulv. De beveget seg i takt med rytmene fra musikken og bevegelsen i folkemengden. Og de gav seg ikke før klokken var tre. Rytmiske bevegelse og hoftevrikk frigjør både idrettsglede og endorfiner. Endorfiner som for en stakket stund lindrer både såre tær og hovne føtter. Og idrettsglede som varer livet ut. Og tre små gangesår er en liten pris å betale for tre timer med dans og morro i godt lag.

 

11872044_10207713696780824_3523312269022846036_o

Foto: Thea Torvund Langeland

 

De neste syv gnagesårene oppstod under Vandrende Fjellfest i Jotunheimen. Som følge av et halvhjertet forsøk på å plastre sammen de såre danseføttene kombinert med fysisk tøffe forflytningsetapper med 20 kilos sekk på ryggen. I naturskjønneomgivelser bar turen gjennom Leirungsdalen. Forflytningsetappen bød på inntrykk som kunne vært solgt for en pen sum til National Geographics. Og turen engasjerte til diskusjon rundt flere store spørmål. Står vi nordmenn i særklasse ved at vi lar oss trollbinde av slik vakker natur? Eller ville en kineser eller en sør-amerikaner blitt like full av beudring og ærefrykt ved å høre lyden av fossen som styrter forbi, ved synet av det krystallklare brevannet, av det kuperte terrenget og reinsdyr med majestetiske horn ved foten av ragende fjell? En liten pris å betale for syv små gnagesår.

 

11908049_10206510011856267_53671057_n

Foto: Marte Thorsen

 

En symbolsk tapperhetsmedalje ble utdelt for tro gruppemetalitet da elven i Leirungsdalen skulle krysses. Det var gruppementaliteten og samarbeidet som reddet mestringsfølelsen. Mestringsfølelsen var på vippet til nederlag, med fare for å blir skylt nedover elven i strie strømmer sammen med lille meg og hele storsekken. Jeg slapp unna med noen småkutt under tærne.

 

Dyreparken 138

Foto: Karine Noël Moland Wahl

 

Å krysse en elv som renner i strie strømmer, med sleipe steiner og en temperatur som er langt unna badevenlig er definitivt en utfordring. Dersom du adderer en storsekk på 20 kilo med noen kraftige vindkast og variabelen “tiden det tar før føttene er numne og følelsesløse” gir det et lite innblikk i vår strabasiøse ferd. Da var det godt å ha venner som trosset kulden for å rekke deg en sterk og trygg, hjelpende hånd. Venner som gav deg et klapp på skulderen etterfulgt av motiverende og annerkjennede ord. Og fullkommen lykke over å ta på seg varme ullsokker og rulle ned fjellbuksen over blåfrosne legger. Følelsen av lettelse, komplett tilstedeværelse og mestring var enorm. Noen småkutt uner tærne var en liten pris å betale.

 

Dyreparken 127

Foto: Karine Noël Moland Wahl

 

Myggspiste legger er heller ikke til å komme unna når man leker seg i myra med amerikansk fotball. Men deilig avveksling for føttene. Lekende og lett morro for unga.

 

11907384_10207713644979529_8752620376818581865_o

Foto: Thea Torvund Langeland

 

Føttene blir trette av å traske i fjellheimen i en uke. Men det er ingen grunn til fortvilelse da sommernorge såklart har både snø og akebakker å by på. Vi hadde dessverre ikke pakket akebrett, men løsningen ble å knyte allværsjakkene rundt understellet som en bleie – og jeg kan love at det ble fart på sakene. Snø i nakken og skrubbsår fra skaren på ryggen får en tåle når nedstigningen fra topptur kan foregå på følende måte. (Når en video sier mer enn tusen ord!)

 

 Filmklipp: Silje Maurtveten

11701041_10206345075972973_3006157742831351547_n

Foto: Marte Thorsen

Solbrente nesetipper er heller ikke til å unngå når man bestiger fjell. Men uforglemmelige øyeblikk skapes både i bevegelsesøyeblikket og i le av fjellveggen hvor en har tid til å bearbeide alle nye inntrykk. Tid er en uvurderelig mangelvare. Pusterom i deilig fjelluft og tid til å nyte livet er nødvendig. Kanskje kan vi bruke den tiden vi får til å omstille oss fra at “tid er noe som går” til at “tid er noe som kommer”? Føles definitivt bedre å leve etter!

11013600_10207713746262061_1805269205172121706_o

Foto: Thea Torvund Langeland

Vel hjemme i byjungelen igjen lar ikke minnene vente på seg. Å be inn til jentekveld kan fort utvikle seg fra rolig samtaler i sofakroken til en engasjerende debatt om de morsomte og nyeste måtene å trene på. Tidligere har jeg utfordret dere (som leser Idrettsgledens faste fredagsblogg) til å utnytte venner som er villige til å lære dere nye kunster. For sammen kan dere skape gnistrende idrettsglede. Jeg kan ikke være noe dårligere selv. Så da min kjære venninne hadde gjort en durabelig innsats i pullupstanga med min veiledning var det min tur ut i manesjen. Med veiledning av min “personlige yogainstruktør” var planen å få meg opp i hodestående. Som potensielt bør se omtrent slik ut;

 

49272ECD-1C93-4DB5-94F8-486CCD3C5E2C

Foto: Kristine Louise Lein

 

Det hele foregikk iført penkjole, på parkettgulvet til den overmøblert stuen i den trange leiligheten min. Det var tvbordet som hoppet på meg og ikke andre veien! Prosjektet endte, ikke helt overraskende, med ryggen oppover tvkonsollen, tidendes mest grasale blåmerke på skinnleggen og et knekt dørhåndtak.

Jeg oppholdt meg i tilfredsstillende hodestående posisjon kun innenfor en snever (nesten ikke eksisterende) tidsramme, men prosjektet bød derimot på mange latterkramper i tvekroket stilling. Jeg har altså tilgode å øve på grasiøs landing! Til ære for min hardt rammede skinnlegg prøver jeg å se på det hele som en positiv opplevelse. De aktivitetene hvor kompetansen for gjennomføring er minst, har man et desto større forbedringspotensiale. Mange herlige øyeblikk med mestringsopplevelser ligger foran meg i forbedringsprossessen.

 

273539C4-025F-4F2C-B8DB-D3A5CB7D3644

Foto: Karine Noël Moland Wahl

Så dette var historien om hvorfor jeg er slått både gul og blå i sommer. Og hvorfor jeg med hånden på hjertet kan påstå å hatt en minnerik sommer fullspekket av gode historier jeg kan ta meg meg utover høsten. “For kidsa med flest blåmerker og skrubbsår ved skolestart er kidsa med den mest minnerike sommerferien!” En liten pris å betale!

Finn den, nyt den, spre den – idrettsgleden!

Skrevet av Karine Noël Moland Wahl

 

Kan motbakkeløp være lystbetont?

Meningen med motbakkeløp

Blodsmaken i munnen blir tydeligere og tydeligere, mens beina blir stivere og stivere. Jeg forsøker å flytte fokus. Tenke gjennom hvilke arbeidsoppgaver jeg har blitt enig med meg selv om før løpet, og et lite sekund på hvor deilig det kommer til å bli å krysse målstreken. Jeg lykkes ikke helt, for smerten kommer tilbake. Men jeg skal krysse målstreken, koste hva det koste vil. I etterkant av et løp stiller jeg meg ofte spørsmålet om hva som får meg til å utsette meg selv for den smerten av egen fri vilje? Og som om dét ikke er nok i seg selv, så betaler jeg også penger for å få lov til å være med på dette blodslitet. Allerede før start vet jeg at jeg ikke kommer til å være første kvinne opp til toppen. Er det da noen mening med å melde seg på og stille til start i et motbakkeløp? – Komplett galskap! Ville jeg selv sagt for noen år siden. – Det får du meg ALDRI til å gjøre!

 

LØPING pluss swing 053

Foto: Karine Noël Moland Wahl

Men motbakkeløp rommer også mange andre spekter av følelser, og dykker vi litt dypere i materien kan vi også klare å finne en glede i denne galskapen. Tilsynelatende ser det ut til at motbakkeløpenes popularitet øker, og at flere og flere mennesker deltar på slike arrangementer. Spørsmålet blir da; Hva er det som får det menneskelige individ til å utsette seg selv for dette blodslitet, når vi kunne sittet hjemme i sofakroken og sett på gullrekka på TV? For meg handler det om den totale opplevelsen. Følelsen av å være tilstede i det som skjer, uten avbrytelser fra telefoner og hverdagslig mas. Å være meg selv i egen kropp, hvor jeg kommer tett inn på egne følelser. Bryte egne barrierer og grenser. Det å kunne være tilstede i og kjenne på de forskjellige følelsenes fasonger og spekter. Kjenne på nye følelser, lære noe nytt om meg selv og å være utenfor egen komfortsone.

 

11828736_10155908953750164_4694979131081603627_n

 Foto: Privat. Silje Maurtveten

Det hele starter når jeg setter på meg startnummeret, da den snikende følelsen av anger kommer inn i hodet mitt og jeg lurer på hva jeg atter en gang har begitt meg ut på…. Under oppvarmingen funderer jeg på hvilken strategi jeg skal gå for under løpet. Jeg kjenner på hvordan kroppen føles, og planlegger ut fra denne kroppslige følelsen. Skal jeg gå for en rolig start og øke tempo eller skal peise på fra start? Jo nærmere starten kommer, desto mer kjenner jeg på nervene. Mer og mer adrenalin pumpes gjennom kroppen. Når startskuddet går så er jeg KLAR! Jeg forsvinner inn i min egen lille boble hvor jeg blokker trengselen og menneskene rundt meg. Jeg fokuserer på strategien min og jobber med meg selv for å holde fokuset inne i bobla.

 

LØPING pluss swing 025

Foto: Karine Noël Moland Wahl

Cirka halvveis i løpet begynner jeg å kjenne melkesyra i beina og da vet jeg at blodsmaken i munnen snart kommer til å melde seg. Jeg jobber for å fortsette i samme rytme, den innøvde remsa som går på repeat inne i hodet. Slapp av i skuldrene, åpne opp brystkassa og la beina gjøre jobben. Smerten kommer smygende tilbake, samtidig som blodsmaken i munnen blir mer fremtredende. Jeg må starte remsa på nytt. Et lite sekund ser jeg for meg hvor deilig det skal bli å nå målstreken, det gir meg nye krefter til å fortsette oppover bakken. Jeg runder den siste svingen og ser mål. Beina under meg føles som to stive stokker, men synet av målstreken gjør at jeg trosser smertene og gir det siste jeg har igjen.

 

LØPING pluss swing 062Foto: Karine Noël Moland Wahl

Jeg kommer meg så vidt over målstreken og blir stående å hive etter pusten. Før jeg med en eller annen form for andegange beveger meg bort fra målstreken. Det gjør vondt overalt, men gleden over å ha vunnet over meg selv overskygger den kroppslige smerten i kroppen. Jeg har beveget meg utenfor egne grenser og komfortsone, vunnet over blodsmak og smerte. Jeg gjennomførte noe som jeg på et tidspunkt underveis tenkte at jeg ikke kom til å klare. Vissheten over egen prestasjon gir meg en enorm mestringsfølelse og endorfinkicket er enormt. En svevende følelse. Jeg mestret oppgaven og passeringen av målstreken er grensesprengende. Dette er en positiv mestringserfaring som Bandura ville ha kalt det, og er selve opphavet til å skape personlig utvikling hos individet. Jeg utfordret meg selv og klarte det. Den personlige utviklingen skjer nemlig utenfor komfortsonen der vi ikke trives så godt. Kanskje det er akkurat dette som har gjort at motbakkeløpene har blitt så populære?

 

LØPING pluss swing 033

Ønsker du å utfordre deg selv og din egen komfortsone denne høsten da har du muligheten under Drammens eller Oslos råeste. Vi i idrettsgleden gleder oss til å se deg på startstreken og til å kunne være delaktige i at du sprenger dine egne grenser.

Finn den, nyt den, spre den – Idrettsgleden!

Skrevet av Silje Maurtveten