X-faktoren

Hva er x-faktoren til din idrettsglede? Nøkkelen, bonusen, x-faktoren – det som gjør at du higer etter tilstedeværende bevegelsesøyeblikk?

 

Det kan være fellesskapet i lagidretter, naturperler i friluftslivsutøvelsen, adrenalinkicket i ekstremsport eller følelsen av å være utenfor komfortsonen når du jakter nye idrettsgrener.

 

Min er musikken. Da musikknerden møtte idrettsgledesprederen skjedde det noe magisk –  som i Walt Disney sine filmer spraket det i tryllestøv og forvandlende virvelvinder. Musikknerden og idrettsgledesprederen smeltet sammen til det som er nøkkelen til min (forhåpentligvis) livslange idrettsglede.

 

Er det noe som kan forsterke et inntrykk, et minne eller en opplevelse så er det den pompøse musikken. Klementiner og nellikspiker lukter av jul og adventstid og fremkaller gamle barndomsminner og følelsene som veller opp i oss i høytiden vi står. På samme måte lokker musikken frem intense bevegelsesøyeblikk og minner om tilfredshet, mestring, glede og tilstedeværelse.

 

Videoen som er laget av idrettsgledespreder Kathrine Dollst Kvinnsland understreker musikkens rolle. Her også satt sammen med bevegelsesøyeblikket, vakre naturopplevelser og dokumentasjon av både  fellesskap og idrettsglede!

 

Hva er en film uten filmmusikk? Et dødt og livløst bilde som mangler x-faktoren som formidler stemning og følelser. En like viktig rolle spiller musikken i mine bevegelsesøyeblikk. En hovedrolle på mange måter.

Musklene jobber i takt med musikken og rytmene, musikken demper utenomstøy og hjelper meg til å ta inn omgivelsene uten at det blir forkludret av andre sanseinntrykk, musikken er et pusterom – et rom hvor jeg kan absorbere lagene i musikken, reflektere rundt tekstene, leve med melodiene og føle med musikerne.

 

Videoen er laget av Are Aasvang. Videoen viser en juleferie i Etiopia hvor reisefølge skulle besøke et kloster på toppen av et fjell. På toppen – i den forstand at de måtte klatre barbent opp den siste biten og beveget seg på 30 cm sti med 150 m fritt fall på begge kantene på de mest utfordrende partiene. Ikke gjør dette “hjemme” – men oppfordrer dere på det sterkeste til å se hele videoen!

 

Hva er din x-faktor?

 “Finn den, nyt den, spre den – idrettsgleden!”

Skrevet av Karine Noël Moland Wahl

 

Prima livskvalitet

Kjære fakta- og evidensorienterte akademikere. Kjære alle dere som ikke omfavner ”blomsterbarnas” primitive holdninger. Kjære deg som ikke finner skjellelig grunnlag for å følge idrettsgledens oppfordringer om å omfavne denne subjektive, vanskelig definerbare følelsen av glede i bevegelse. La meg får ta deg med på en syning av fellesskapets og gledens betydning.

 

Som studenter flest er jeg i ferd med å ramle hodestups inn i en altoppslukende eksamensperiode. Like overrasket i år, som i fjor, over den forestående eksamen balanserer jeg faretruende på vaklende grunn. Men livbøyen min er ett emne som virkelig har fanget min interesse. Det er i skrivende stund grunnpilaren i emnene som jeg vil reise den resterende kunnskapen min på.

 

Bilder 1 1648

 Foto: Karine Noël Moland Wahl

 

Emnet er kommunikasjon, nærmere bestemt – helsekommunikasjon. Et så trivielt, men likevel omfattende tema. Men for å kunne foreta et dypere dykk ned i materien er det først behov for noen begrepsavklaringer.

 

For hva er kommunikasjon? Samspillet mellom to individer. En sender, en mottaker, et budskap med en intensjon, avkoding og tolkning av både verbale og non-verbale signaler. Men viktigst av alt. Den foregår mellom to eller flere individer.

 

Og hva er egentlig helse? ”Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller svekkelse. WHO (1946) (1).

WHOs helsedefinisjon er mye omdiskutert og sterkt kritisert ettersom den gjør alle mennesker syke. Helse er et holistisk fenomen – en konsekvens av livsstil og genetikk møysommelig vevet sammen til en helhet. Helse er ikke en enkelt målbar prestasjon eller tilstand, den perfekte six-pack eller en veltrent bakende. Helse er så uendelig mye mer! I psykiatrien snakkes det om menneskets åndelige, fysiske, psykiske og sosiale dimensjoner – i et forsøk på å forstå hele mennesket.

 

Bilder 1 1656

Foto: Karine Noël Moland Wahl

 

Vær så snill og bær over med meg… ”My mind works in mysterious ways”, jeg trenger noen runder på dansegulvet før jeg kommer til hovednummeret!

 

La meg så få presentere helseparadokset:

“Selv om helsetilstanden i vår del av verden har bedret seg betraktelig de senere tiårene vurdert ut ifra dødelighetstall og middellevetid, har befolkningens tilfredshet med egen helse blitt redusert. Forekomsten av symptomer og ubehag øker, og folk føler seg oftere syke.”(2)

 

Vår helsebevissthet øker, på samme tid som media bombarderer oss med urealistiske forventninger og usunne idealer. Det er problematisk at ikke alle evner å kritisk evaluere denne overfloden av informasjon og formaninger, heller ikke håndtere informasjonen adekvat i de ulike sammenhenger. Vi trenger et filter som kan skåne vår identitet og våre verdier, så ikke vi mister oss selv i prosessen. Redselen for symptomene er vår tids største helserisiko.

 

I en kvalitativ studie gjennomført i perioden 1997-2000 hevdet folket at alminnelig bra er bra nok og de forvekslet ikke normalbildet med det perfekte glansbilde (3). Men i Dagbladet i 2008 stod to unge, moderne urbanister frem og klaget over at livet er et ”selvrealiseringshelvete”. Det stadig misforståtte selvrealiseringsbegrepet settes feilaktig i sammenheng med andres forventninger og presentasjonen av det ufeilbare glansbildet (4).

skikurs 804

Foto: Karine Noël Moland Wahl

Og når vi ikke innfrir forventningene ”møter vi den berømte veggen”. Aftonbladet publiserte nylig en intervju (som også gikk i trykk i Aftenposten) om en fortvilet ung arbeidstaker som ”møtte veggen”; “Når du arbeider for mye ødelegger du for alle andre på din arbeidsplass gjennom å drive opp tempoet, noe som i sin tur minsker muligheten for å få flere ansatte. Blir du senere utbrent og sykmeldt har du til og med effektivt lyktes med å ødelegge fritiden din, privatlivet ditt og ditt generelle velvære.” (5)

 

skikurs 451

Foto: Karine Noël Moland Wahl

Men er man nødt for å ha god helse for å ha god livskvalitet? Og hva ligger i begrepet livskvalitet? ”Livskvalitet er enkeltmenneskets oppfatning av sin posisjon i livet innenfor den kultur og verdisystem de lever i. I forhold til sine forventninger til sine mål og forventninger om hvordan de ønsker at livet skal være og hva de er opptatt av. WHO (1995) (6). Det finnes imidlertid flere ulike måter å definere livskvalitet på, men sammenlagt legger de grunnlaget for fire kriteriene til et godt liv.

 

4 kriterier til et godt liv:

–       Aktiv

–       Samhørighet

–       Selvfølelse

–       Grunnstemning av glede

 

skikurs 432Foto: Karine Noël Moland Wahl

Fellesnevnere blant definisjonene og uttalelsene er aktivitet, mestring og overskudd til å takle hverdagen på et fysisk og psykisk plan. Aktivitet er viktig! Misforstå meg rett; en funksjonsnedsettelse betyr ikke nødvendigvis tap av livskvalitet, for dersom du setter aktivitet sammen med WHOs definisjon, av nettopp livskvalitet, finner du at det er et forbehold satt i forhold til egne forventninger og mål. En rullestolbruker har ikke et dårligere grunnlag for livskvalitet fordi han eller hun ikke vil kunne delta i maraton. Funksjonsnedsettelsen justerer kanskje forventningskravene og å mestre egen hverdag, med de fysiske utfordringer den kan by på, kan gi minst like høy uttelling som et maraton.

 

Et annet viktig punkt er samhørighet og sosialt velvære. Jeg begynner å nærme meg poenget mitt!

 

Dyreparken 173Foto: Karine Noël Moland Wahl

 

”Under et studiebesøk i Oxford hørte jeg en forelesning av verdens fremste forsker på elefantenes sosialliv, Douglas Hamilton (4). Han utforsket for tiden kjærlighetslivet og hverdagslivet til en elefantflokk i Kenya. Douglas Hamilton og hans team skjøt små elektroniskke sendere inn under huden på elefantene. Over savannen svevde en satelitt som fanget opp signalene og satte forskerne i stand til å følge elefantenes bevegelsesmønstre. Douglas Hamilton presenterer en gåte som så sånn ut:

 

C0246E01-E1FF-4572-AD5B-9CCA162BC861

Foto: Elefantenes bevegelsesmønster, hentet fra “Fugelli, P. (2003) Helse, frihet og felleskap. Fugelli, P. I: O—visjonen – Essays om helse og frihet. Oslo: Universitetsforlaget AS, s. 247-269.”

”På et tidspunkt overvåket satelitten to unge elefanter som var kjærester(4). Stort sett holdt de seg tett sammen, mye suss og klem, men akkurat nå var det tørke og langt mellom maten slik at de to vandret 40 kilometer fra hverandre på jakt etter grønne godbiter. Mellom dem var jungel. Det var ingen mulighet for at de kunne se hverandre. Så går de der og leter etter mat hver for seg, den ene hit den andre dit, med hvert sitt individuelle, elektroniske spor. Men så plutselig, i samme mikrosekund, begynner de to kjærestene å bevege seg nøyaktig synkront, parallelt. I to til tre minutter vandrer de som om de gikk hånd i hånd – med 40 kilometer jungel mellom seg!”

 

Det ble utviklet flere fellesskapshypoteser som støttes av Hamiltons øvrige forskning gjennom 40 år. Hans forskning avdekket elefantenes behovshierarki hvor tre behov viser seg å ha størst kraft:

  1. Vann
  2. Fellesskap
  3. Mat

 

Dyreparken 412

 Foto: Karine Noël Moland Wahl

Bibelen hevder i Paulus´ første brev til korinterne, kalt kjærlighetens høysang, kapittel 13: Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

Kan fellesskapet virkelig ha en så stor, fremtredende og livsviktig betydning også for oss mennesker? Det er vanskelig å si – bibelen hevder så. Likevel vil det være umulig (for ikke å snakke om uetisk), i vitenskapens navn, å forske på mennesker som hensettes henholdsvis  i et biologisk, psykologisk eller sosialt vakuum. Det ville fått katastrofale følger. ”I et sosialt vakuum, uten nærhet til andre mennesker blir vi sosiale vanskapninger (4). Uten kjærlighet og hat, uten vennskap og konflikt, uten sosial formgivning blir vi uten identitet og uten verdier.” Hevder Per Fugelli.

 

Dyreparken 194

Foto: Karine Noël Moland Wahl

 

Fellesskapet byr på samhørighet, tilknytning, trygghet, gjensidig respekt og tillit, sosialt nettverk; vennskap og familierelasjoner som skaper et sosialt velvære. Fellesskapet Vi trenger Jeg-et for å eksistere og for å utvikle seg til en trygg arena. Samfunnet vårt trenger både Det lille Vi og Det store Vi. Samfunnet og samfunnsmoralen skapes når ulike grupper møter hverandres ansikt (4). Individet alene er ikke fritt, det er hjelpeløst, og vi har reelle behov for sosial forankring.

 

”Bauman går fra statistikk til poetisk filosofi i sin bok Savnet fellesskap (4). Her klargjør han de åndelige, eksistensielle, sosiale og politiske mangelsykdommene som oppstår når samholdet forvitrer og jeg-et dyrker seg selv i et egosentrisk drivhus. Blant symptomene er kjedisfetisjisme, kroppshysteri, selvforakt, ensomhet og meningstap. Marcel Proust sier i På sporet av den tapte tid ”The question is not, as for Hamlet, to be or not to be, but to belong or not to belong.”

 

Dyreparken 198

Foto: Karine Noël Moland Wahl

 

Gjennom idrett, aktivitet og bevegelse kan vi skape et positivt fellesskap. Forme vår identitet, styrke likeverd og livslyst, med hverandre som moralske veiledere og støttespillere. La fellesskapet, ved å dyrke fellesinteresser for fysisk aktivitet og like verdier, være filteret som skåner din identitet og din egenverdi. La fellesskapet stå for trygghet. La det berike livet ditt. Gi rom for selvutvikling og selvrealisering på dine premisser. Ikke for å dyrke kjendisfetisjisme og kroppshysteriet i det egosentriske drivhuset, men for å berike alle aspekter av livet ditt med genuin glede og en tilstedeværelse som er verdt tiden din. For i dagens samfunn anser vi tiden vår som noe av det mest dyrebare. Det lar seg sjelden merke med en prislapp. La gleden få flytte inn og bli en iboende kraft som gjennom bevegelse i fellesskap transformeres til et filter mot ytre påvirkningskrefter, immunforsvaret til din identitet og dine verdier.

 

skikurs 635

Foto: Karine Noël Moland Wahl

Styrk hverandre til å møte andre samfunnsgrupper med sosial empati. Bli er arena hvor nysgjerrigheten rår over fordommene. Istedenfor å dømme rosabloggerne, ta i bruk dine empatiske evner og prøv å forstå hvor de “kommer fra”, hva som er årsaken til deres reaksjoner og følelser. Kanskje trenger den sterkt kritiserte, uthengte rosabloggeren et trygt fellesskap fremfor bekreftelse av overfladiske bikinibilder. Kanskje trenger hun fellesskapets beskyttersegenskaper som filter mot ytre påvirkningskrefter. Kanskje trenger treningen hennes drypp av glede for å fylle hennes beger med genuin livskvalitet som ikke lar seg avbilde på Instagram. Vær romslig og inkluderende, for uten Jeg-et kan ikke Vi eksistere.

 

Dyreparken 130

 

Mitt inderligste ønske er å nå frem til deg som ikke var klar over kraften i aktivitet, samhørighet, selvfølelse og grunnstemning av glede. Som ikke kjente til graden og styrket av hvordan det kan berike ditt liv og fylle ditt beger med prima livskvalitet. Jeg håper jeg har klart å motbevise at disse bare er tomme ord og at du føler deg motivert til å berike livet ditt med idrettsglede og fellesskap hver dag, ikke for min del – men for din!

 “Finn den, nyt den, spre den – idrettsgleden!”

 Skrevet av Karine Noël Moland Wahl

Kilder:

  1. http://www.who.int/about/definition/en/print.html

 

  1. https://sml.snl.no/folkehelse

 

  1. Lærum, E. (2005). Helse – et sammensatt begrep med mange definisjoner & Livskvalitet – hvor godt eller dårlig den enkelte opplever livet sitt. I: Lærum, E. (red.) Frisk, syk eller bare plaget? Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS, s. 13-36.

 

  1. Fugelli, P. (2003) Helse, frihet og felleskap. Fugelli, P. I: O—visjonen – Essays om helse og frihet. Oslo: Universitetsforlaget AS, s. 247-269.

 

  1. http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Ingen-takker-deg-for-at-du-jobber-deg-syk-7515528.html

 

  1. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/7701092