Startlister til Oslos Råeste Vinterbakkeløp 2017

Her er link til startlister til Oslos Råeste Vinterbakkeløp 2017:

Startliste PDF

Drammens Råeste i bilder

Drammens Råeste i Bilder. Takk til alle som var med og gjorde løpet til en suksess!

Bilder kan benyttes, krediteres da med Joakim Dokka Nordstad

Resultatliste Drammens Råeste 2016

Takk til årets deltagere, dette ble fantastisk!

resultatliste-2016-sommer

Idrettsgledens Dag – En fest for det lekende mennesket!

Stå rett opp og ned, du er stødig! Du har full kontroll, nå er du sjefen, du er helt rå på å stå rett opp og ned! Du er midt i den deilige komfortsona di hvor ingen kan komme bort til deg å si at du er dårlig til å stå rett opp og ned!

Løft nå et bein! Dette klarer du! Du er fortsatt rimelig sjef, kanskje litt mer ustø en i stad, men detta har du gjort før, null stress!

Lukk så dine øyne! Har du gjort det før, kanskje en grei utfordring, men du er ikke like sjef som du var for et minutt siden når du sto på begge beina!

Stell deg nå på en stol, foran vennene dine, lukk øynene og stell deg på tærne på venstre bein!

Du er nå ute av den berømte komfortsona, her lærer du! Her får du fremgang! Her er det muligheter for å mestre! Nå har du brutt barriera, du kan nå hoppe inn og ut av komfortsona, kanskje du feiler, men hva hvis du mestrer?

Lage Sofienlund startet denne feiringen av bevegelse som foregikk på Sognsvann lørdag. 5.juni med et gnistrende foradrag og satt grunnmuren for en dag med smil, en dag med latter, en dag med nye bekjentskap og bevegelse i sin pureste og mest ekte form!

Første praktiske økt ble ledet av Tinus Dahl, økta “homo ludens” – Det lekende mennesket sendte alle deltakerne inn i tilstedeværelsens magi! Med stikkordene aktivitet og flyt fòr tiden forbi mens alle idrettsgledespredere viste maksimal innsats og glede!

Tid for læring, tid for å ta et steg inn i løpsgledens verden! Idrettsgledesprederne Sebastian Conrad Håkanson og Sigrid Jervell Våg stod så for dagens andre praksisøkt “Happy runners”. Mestring, enkelt og greit mestring i praksis, så godt som mestringsgaranti! Er det noe som kan garanteres er det at samtlige deltakere økte sin egen lærdom rundt løp og teknikk!

“Jeg kan ikke danse”. Jo – visst søren det kan du! Idrettsgledespreder Kathrine Dollst Kvinnsland avsluttet denne energiske dagen med å sende alle inn i hoftevrikkingens og den frie bevegelsens verden. Har du ikke rytme, er du ikke musikalsk – visst søren det er du! En fryd å se skiløpere, maratonløpere, fotballspillere og alle bevegelseselskere som ikke trudde selv de hadde noen form for koordinasjon slenge rundt på kroppen og forsvinne inn i musikkens egen verden.

Takk for en deilig dag! Sees igjen neste gang!

Idrettsgledens Råeste 2016

Idrettsgleden arrangerer også i år sine tradisjonsrike motbakkeløp Oslos Råeste og Drammens Råeste henholdsvis Lørdag 27.august kl.12:00 og Onsdag 7.september kl.19:00. Oslos Råeste starter på skådalen kompetansesenter og stiger ca.181m over 1,9km opp til vakre Vettakollen, her blir det selvfølgelig servert boller fra Baker Hansen og saft. Drammens Råeste går fra Stasjonskameratenes hus på Austad, og 260 høydemeter over 2,9km ender du på en av Drammens utsiktstopper, Haukåstoppen. Deilig rammer og god stemning sørger for et deilig løp for deg og dine venner.

Blir du med på årets utgaver?

For mer info og påmelding sjekk ut eventene under fanen arrangementer.

“Finn den, nyt den, spre den – Idrettsgleden!”

Glede, Mestring & Tilstedeværelse

Vi tror på smilet,

Vi tror på latteren,

Vi tror på de personlige mestringsopplevelsene hvor tid og sted glir vekk i en gnistrende følelse av dønn tilstedeværelse!

“Finn den, nyt den, spre den – Idrettsgleden!”

Klatremus

.

Foreldre omtaler godmodig barna sine som små klatremus. Motsigende er det riktignok, for ifølge historien blir klatremus jaget opp i treet av Reven mens de fleste barn, såvidt meg bekjent, klatrer i vei for egen maskin og fri vilje.

.

Read more

Breaking the Internet : Joy Edition!

Mitt første møte med termen “Breaking the Internet” var Kim Kardashians bakende innsmurt i babyolje. Bildet av en webannonse som florerte på internett i forrige uke, mitt andre. Publikum var sterkt uenige om annonsen viste et bildet av en kjole i hvitt og gull eller sort og blå.  Og hashtaggene #teamwhiteandgold og #teamblackandblue splittet sosialemedier-brukerne.

Det viste seg imidlertid å være en vitenskapelig forklaring for bakgrunnen for uoverenstemmelsene. Read more

4. desember – Min vei mot Viking Challenge

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte med dette innlegget. De som kjenner meg vet at jeg alltid har vært sprek og ellers glad i å trene, men en løper? Nei det har jeg aldri vært! Jeg spilte fotball i 12 år og der må man jo løpe, men det var ikke akkurat det jeg var god til. Tilbake til poenget, hva gjorde det seg at jeg valgte å melde meg på noe så smertefullt som et motbakkeløp kalt Viking Challenge? Her kommer historien:

 

Først – Viking Challenge er et motbakkeløp på hele 12 km hvor du skal løpe fra Rjukan bad og helt opp til Gaustadtoppen. De første 3 km er med 800 høydemeter, hvor det slakes litt ned før det bærer ut på den bratte fjellveggen opp til toppen av Gaustadtoppen på hele 1800 høydemeter. Grunnen til at jeg valgte å melde meg noe så brutalt som dette, var fordi jeg hadde bestemt meg for å  for å utfordre meg selv dette året. Jeg som person trenger å bli redd, jeg trenger å bli kastet ut i ting og jeg trenger press for å kunne ha det gøy. Det virker kanskje nifst for mange av dere, men for meg funker det.

12278072_10207023929903897_59923482_n-2

Foto: Marte Thorsen

Kjæresten min og jeg trener mye på et treningssenter hvor vi også har blitt kjent med et eldre vennepar som driver mye med konkurranser – de konkurrerer blant annet i løp. De spurte oss hvorfor ikke vi gjør dette da begge er godt trent fra før av og ønsket litt variasjon i treningen. Vi meldte oss på noe som kalles for Råskinnet som for øvrig er et terrengløp i gjørme. Vi startet med å sette oss noen delmål hvor vi begynte å løpe flere ganger i uken.

 

Det var noe med det å ha et mål å trene mot som gjorde at motivasjonen hele tiden var på topp. Råskinnet ble gjennomført med glans og jeg ble sulten på mer. Det samme paret vi løp med spurte om vi ikke skulle være litt gale og melde oss på Viking Challenge. Først måtte jeg trekke et ordentlig pust og tenke om dette faktisk var mulig for meg å gjennomføre. Etter mye tenking meldte vi oss på og plutselig ble alt mye mer seriøst enn jeg hadde trodd. Dette var en ekstremt stort hopp fra mitt første løp til Viking. Jeg gjorde som forrige gang og begynte å lage meg en plan på hvordan jeg skulle trene meg opp til dette, samtidig som jeg kombinerte det med styrke. Etter kun 1 løpetur fikk jeg intense smerter i kneet som gjorde det vanskelig for meg å løpe en liten runde på bare 8 km. Dumme og stae meg tenkte at smerte er jo bare bra, for smerte skal jeg jo kjenne uansett når jeg løper opp langs fjellveggen til Gaustadtoppen. Det går sikkert over, men det gjorde det dessverre ikke.

 

Etter utallige turer til fysioterapeut fikk jeg beskjed om at jeg ikke kunne delta på Viking. Jeg hadde fått meg en løpeskade i kneet som kalles for løpekne eller ”runners knee” som ofte skyldes overbelastning. Jeg burde selv skjønt dette da jeg går fra å aldri løpe til å løpe tre ganger i uken. Etter fysioterapeuten sin avgjørelse satt jeg ned foten og nektet. Heldigvis kjenner han litt til meg og vet at jeg kan være sta, så etter mye om og men la han opp en plan for meg hvor jeg måtte erstatte all løping med sykling. På dette tidspunktet var det vel litt over 1 mnd til jeg skulle løpe. Veldig kjedelig å vite at du ikke kom til å være i din beste form når du skal konkurrere, men målet mitt var å komme meg i mål.  Jeg trente styrke 4 ganger i uken hvor jeg syklet alt fra 1-3 ganger i uken i tillegg. Det var tøft, men samtidig drivende og motiverende når jeg visste at jeg trente mot et litt hårete mål jeg selv hadde satt meg.

 

Så til konkurransedagen. Jeg har aldri gått Gaustadtoppen før, så jeg hadde egentlig ikke så veldig mye å sammenligne det med. De tidligere filmene som har blitt postet fra årene  før så lite krevende ut enn hva jeg hadde sett for meg. Det skulle jeg aldri sagt for å si det sånn…

 

12270261_10207023929943898_378158329_n

Foto: Marte Thorsen

20 juli var dagen. Solen stekte og vi ankommer Rjukan bad. Vi fikk på oss startnummeret og begynte så smått å varme opp. Etter 20 min var klokken blitt 1000 og plutselig stod jeg på startstreken med over 1000 andre deltakere ved siden av Mats. Hjertet mitt har aldri banket så fort som det gjorde den dagen, og jeg har aldri vært så nervøs og redd før. I hvert fall ikke på denne måten. Jeg begynte å miste litt håpet og må ærlig innrømme at det rant noen tårer i armkroken til Mats før skuddet ble avfyrt. Heldigvis kom han med fine ord som hjalp mer enn nok. Skuddet ble avfyrt og konkurransen var i gang. Jeg hadde bestemt meg på forhånd å ikke starte for hardt ut, så jeg løpte i litt mer enn rolig tempo. De første 3 km var helt forferdelig og jeg kunne ikke skjønne at det skulle bli så hardt allerede så tidlig. Vi startet motbakkeløpet med 800høydemeter, så du kan tenke deg selv hvor bratt det faktisk var. Takk gud for at jeg er veldig sterk i beina fra før av, ellers hadde jeg nok slitt allerede der. Kilometerne føltes ut som en evighet og jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle stoppe opp og ta en pause før jeg kom på flata, noe jeg heller ikke gjorde. Moro var det å faktisk dra igjen flere av de sprekeste herrene og bare det ga meg litt mer energi. Da vi kom på flata var det vel 5 km flatt før du startet på selve ryggen opp Gaustadtoppen. Nå tenkte jeg yes, endelig kan jeg løpe litt! Tror du det gikk da? Neeeeeeeida. Kneskaden kom som hakka møkk og jeg måtte begynne å tenke litt realistisk. Her var det bedre å småjogge/gå fort før knærne mine ble skikkelig ødelagte. Det var en utrolig kjip avgjørelse og ta, det verste partiet hadde ikke begynt engang, og jeg måtte spare på kreftene. Her mistet jeg mye tid.

 

Jeg så for det meste ned hele veien før jeg snublet i en stor stein og innså av å titte opp at nå startet det verste partiet. Jeg var sliten og dritt lei. Jeg kunne se folk fysisk krabbe seg oppover veggen av snø. Menneskene var så små at de var som sorte prikker. Jeg falt nesten sammen av tanken på at jeg skulle komme meg opp dit. Det måtte jo ta en evighet! For første gang hadde jeg ingenting mer å gi og jeg tenkte minst tre ganger tanken på å gi meg. Jeg hadde null drikke igjen og var så tørst at jeg sikkert kunne besvimt. Det var heller ingen ordentlig sti opp veggen men heller store steiner vi måtte krabbe oss oppover. I tillegg til mye snø sklei du en del. Jeg som tidligere trodde at de 3 første kilometerne var tøffe, var bare barnemat i forhold til det jeg skulle ta meg ut på nå. Jeg er sikker på at jeg stoppet i hver sving jeg gikk forbi opp den veggen. Jeg husker jeg var så utrolig tørr i munnen at det var vanskelig å puste, så det endte med at jeg begynte å spise snø for å få i meg væske. Det hjalp litt helt til jeg nesten hadde kommet meg på toppen av fjellveggen. Plutselig fikk jeg krampe i venstre legg, noe jeg aldri har fått før. Jeg falt sammen, ble redd og så på klokken at søren, nå mister jeg mer tid. Jeg ropte på hjelp og begynte å sparke beinet ned i en stein for å få tilbake følelsen i leggen. Jeg husker at jeg var så sliten og tom for energi at tårene automatisk begynte å trille. Hvorfor skal det her skje med meg akkurat nå?! Plutselig gikk krampen vekk, jeg tørket tårene og jeg måtte forte meg opp før de siste 2 kilometerne ventet mot mål.

 

12272804_10207023929863896_919707075_n-2

Foto: Marte Thorsen

Når jeg endelig kom meg på toppen, hørte jeg mikrofonen mer og mer tydelig og jeg så at målet var nærme. Jeg drev meg selv opp til de siste 300 meterne hvor jeg fysisk krabbet meg oppover og inn til mål. Den følelsen av at dommeren roper opp navnet mitt i mikrofonen høyt med tiden jeg gikk inn med, den følelsen er helt ubeskrivelig. Jeg klarte det, jeg kom meg i mål!! For første gang i mitt liv har jeg klart noe jeg aldri hadde trodd at jeg skulle klare. Den følelsen av at Mats stod der og ventet på meg og i tillegg presterte å si at til og med han var redd jeg skulle droppe ut da han syns det var for tøft for han også, og at jeg klarte å bevise for han og ikke minst meg selv at jeg klarte det, den følelsen er magisk og ikke minst uerstattelig.

Denne opplevelsen har gitt meg mer enn jeg trodde. Jeg er blitt sulten på enda mer og jeg har allerede lagd meg planer for neste år konkurranser mot sommeren. Noe jeg er ekstremt glad for er at jeg har funnet ut hva som driver meg, hva som gjør meg glad i hverdagen. Det å sette seg konkrete mål og trene mot de gjør noe med deg mentalt. Jeg higer etter den mestringsfølelsen av å stå i mål på en fjelltopp, av å komme i mål fra et løp eller andre konkurranser jeg har trent meg til. Og det morsomste av alt er at jeg ikke tenker på å være først lenger. For de som kjenner meg vet de at jeg er et ekstremt konkurransemennesket. Men det gjør noe med deg, når du tar ut på ville eventyr hvor du selv vet at du ikke er sterk. Løping har jo aldri vært min greie, så da kan jeg jo ikke ha noen forventing til hvordan det skal gå heller? Om det hadde vært en fotballkamp eller styrkeløft eller konkurranse om å selge mest på jobben, da hadde ting vært helt annerledes. Da hadde jeg blitt forbanna om jeg tapte, fordi jeg vet jeg er god til det, jeg vet jeg er sterk nok til det.

 

12277284_10207023930023900_1010636668_n-2Foto: Marte Thorsen

Jeg gleder meg til fortsettelsen på min egen vei. Jeg gleder meg til å sette nye mål, ty til nye høyder og komme meg mer ut av komfortsonen. Det er her jeg trives og jeg tror at alle kan klare ting om de bare setter seg inn i det selv. Sett deg små delmål på veien og tren mot noe som driver deg. Det er da ting blir gøy og det er da trening faktisk gir mer mening i hverdagen. Tørr å gå litt ut av komfortsonen du også, det er bare sunt!

 

“Finn den, nyt den, spre den – idrettsgleden!”

Skrevet av Karine Noël Moland Wahl

1. desember – Idrettsgleden finnes overalt!

Forsidebilde: Thea Torvund Langeland

Hvem er du til å bestemme hva som er idrettsglede? Hvem er jeg til å bestemme hva som er idrettsglede? Idrettsgleden, den finnes overalt. Ute, inne, på treningssenter, i gymsalen, i skolegården, i svømmehallen, i alpinbakken, i skogen, på fjellet, i fint vær, dårlig vær, på det laveste punktet i en knebøy, og på det høyeste punktet i lysløypa. Idrettsgleden finner du blant mennesker med høy puls, lav puls, i stor bevegelse, i mindre bevegelse, i komfortsona, utafor komfortsona. Idrettsgleden oppstår hos mennesker som er aleine, og hos mennesker som er sammen med andre. Idrettsgleden finnes overalt. Spørsmålet vi derfor anbefaler å stille deg selv er:

«Hvor finner JEG min idrettsglede?»

Ingen idrettsglede er bedre enn annen. Der du finner din ekte glede, bør du være mest mulig!

Vær oppmerksom på at sjansen for livslang bevegelseskjærlighet øker betraktelig når du gjør det du liker!

Finn den, nyt den, spre den, – Idrettsgleden! 

Skrevet av høvdingen, Lage Sofienlund