Morgendagens søsken

Mange barn rundt samme bord

Mange barn på samme jord

Det er vi, det er vi

Morgendagens søsken

 

Som søsken av jorden, bror sol, søster vind

Står du og jeg sammen med kinn i mot kinn

Jeg tar dine hender som rekkes mot meg

Du ser mine øyne som smiler mot deg

 

Mange øyne som kan se

Mange munner som kan le

Det er vi, det er vi

Morgendagens søsken

 

Mange føtter som kan gå

Dit hvor hjelpen trenges nå

Mange hender vendt mot dem

Som har mistet sine hjem

 

Mange tunger som kan si

Ord som gjør deg glad og fri

Det er vi, det er vi

Morgendagens søsken

 

(Sangtekst av Eyving Skeie)

 

IMG_0722

Foto: Karine Noël Moland Wahl 

I lys av høstens uhåndterlige flyktningstrøm, barbariske terrorhandlinger, borgerkrig som koster uskyldige mennesker livet hver dag, politisk begrunnet krigføring som hevdes å være fredsskapende tiltak, kan ikke idrettsgledens fredagsblogg omhandle kun de trivielle og dagligdagse øyeblikkene akkurat i dag. Vi, idrettens selvutnevnte morgendagens helter, må også strebe etter å være morgendagens søsken!

 

Idrettsgledens høvding Lage Sofienlund delte dette innlegget i slutten av forrige uke:

12227778_1077122382332536_3506643153453213775_n

Foto: Lage Sofienlund

Nima er klatreguide i Himalaya. Lage er idrettsgledespreder fra Norge. Deres hender møtes her i en energisk ”high five”. Som et symbol på felles glede. På felles mestring. På felles tilstedeværelse.

På tvers av religion, etnisitet, kultur, språk og bakgrunn utvikler det seg vennskap. Gjensidig respekt. Forståelse.

Det er så verdifullt. Så naturlig. Så selvsagt.

Allikevel framstår vi mennesker fremmedfiendtlige, skeptiske og rasefordømmende.

Er det greit!?

Idrettsgleden ønsker å slå hardt ned på fremmedfrykt og terrorisme. Vi er alle verdifulle. Vi er alle mennesker. 

Vi oppfordrer alle som driver med idrett til å bruke idretten som en inkluderende og forbilledlig arena. Gjennom bevegelse kan vi dyrke felles glede.

Idrettsgleden er for alle!

 

IMG_0799Foto: Karine Noël Moland Wahl 

For to uker siden skrev jeg et innlegg dedikert til fellesskapet. Dette sterke, men likevel skjøre, det påvirkelige, men også motstandsdyktige, inkluderende, trygge, hjertevarme, aksepterende, oppbyggende og livsviktige fellesskapet. Historien om de to elefantene som forskeren Douglas Hamilton delte med sine lyttere. En historie hvor fellesskapets rolle er så stor at det overgår behovet for matinntak på rangstigen over livsviktige elementer for overlevelse.

 

IMG_0892

 Foto: Karine Noël Moland Wahl

Fremmedfrykt skapes av uvitenhet og usikkerhet. Ved å bli bevisst de tankene som gir meg følelse av usikkerhet kan jeg utarbeide mer hensiktsmessige tanker og tankemønstre. De nye tankene kan påvirke følelsen av usikkerhet og frykt og hjelpe meg til å handle annerledes og endre min atferd. Ved å strekke ut en hånd kan vi gjøre både den sosiale og fysiske avstanden mindre.

 

”Darkness cannot drive out darkness; only light can do that. Hate cannot drive out hate; only love can do that.” Martin Luther King Jr.

IMG_0942

Foto: Karine Noël Moland Wahl 

Og når de to hendene møtes kan vi dyrke bevegelsesgleden sammen. Vi trenger ikke snakke samme språk for forstå hverandres non-verbale hint om hvordan vi skal samarbeide om å forsere en hinderløype. Språkbarriere hindrer oss ikke fra å speile hverandres følelser dersom en skulle pådra seg en idrettsskade eller oppleve en personlig krise – empati er universelt. Smilet og glede er universelt. Glede er også en av de få tingene her i verden som vokser når vi deler den. Nærheten i kontaktsport styrker følelsen av fellesskap – her er tolken overflødig, med mindre han ønsker å delta i fellesskapet.

 

Med gjensidig respekt som fundament kan idretten være en god og forebyggende arena og vi må starte i dag – helst skulle vi ha startet allerede i går!

 

“Finn den, nyt den, spre den – idrettsgleden!”

Skrevet av Karine Noël Moland Wahl