Morgendagens søsken
Mange barn rundt samme bord
Mange barn på samme jord
Det er vi, det er vi
Morgendagens søsken
Som søsken av jorden, bror sol, søster vind
Står du og jeg sammen med kinn i mot kinn
Jeg tar dine hender som rekkes mot meg
Du ser mine øyne som smiler mot deg
Mange øyne som kan se
Mange munner som kan le
Det er vi, det er vi
Morgendagens søsken
Mange føtter som kan gå
Dit hvor hjelpen trenges nå
Mange hender vendt mot dem
Som har mistet sine hjem
Mange tunger som kan si
Ord som gjør deg glad og fri
Det er vi, det er vi
Morgendagens søsken
(Sangtekst av Eyving Skeie)
Foto: Karine Noël Moland Wahl
I lys av høstens uhåndterlige flyktningstrøm, barbariske terrorhandlinger, borgerkrig som koster uskyldige mennesker livet hver dag, politisk begrunnet krigføring som hevdes å være fredsskapende tiltak, kan ikke idrettsgledens fredagsblogg omhandle kun de trivielle og dagligdagse øyeblikkene akkurat i dag. Vi, idrettens selvutnevnte morgendagens helter, må også strebe etter å være morgendagens søsken!
Idrettsgledens høvding Lage Sofienlund delte dette innlegget i slutten av forrige uke:
Foto: Lage Sofienlund
Nima er klatreguide i Himalaya. Lage er idrettsgledespreder fra Norge. Deres hender møtes her i en energisk ”high five”. Som et symbol på felles glede. På felles mestring. På felles tilstedeværelse.
På tvers av religion, etnisitet, kultur, språk og bakgrunn utvikler det seg vennskap. Gjensidig respekt. Forståelse.
Det er så verdifullt. Så naturlig. Så selvsagt.
Allikevel framstår vi mennesker fremmedfiendtlige, skeptiske og rasefordømmende.
Er det greit!?
Idrettsgleden ønsker å slå hardt ned på fremmedfrykt og terrorisme. Vi er alle verdifulle. Vi er alle mennesker.
Vi oppfordrer alle som driver med idrett til å bruke idretten som en inkluderende og forbilledlig arena. Gjennom bevegelse kan vi dyrke felles glede.
Idrettsgleden er for alle!
Foto: Karine Noël Moland Wahl
For to uker siden skrev jeg et innlegg dedikert til fellesskapet. Dette sterke, men likevel skjøre, det påvirkelige, men også motstandsdyktige, inkluderende, trygge, hjertevarme, aksepterende, oppbyggende og livsviktige fellesskapet. Historien om de to elefantene som forskeren Douglas Hamilton delte med sine lyttere. En historie hvor fellesskapets rolle er så stor at det overgår behovet for matinntak på rangstigen over livsviktige elementer for overlevelse.
Foto: Karine Noël Moland Wahl
Fremmedfrykt skapes av uvitenhet og usikkerhet. Ved å bli bevisst de tankene som gir meg følelse av usikkerhet kan jeg utarbeide mer hensiktsmessige tanker og tankemønstre. De nye tankene kan påvirke følelsen av usikkerhet og frykt og hjelpe meg til å handle annerledes og endre min atferd. Ved å strekke ut en hånd kan vi gjøre både den sosiale og fysiske avstanden mindre.
”Darkness cannot drive out darkness; only light can do that. Hate cannot drive out hate; only love can do that.” Martin Luther King Jr.
Foto: Karine Noël Moland Wahl
Og når de to hendene møtes kan vi dyrke bevegelsesgleden sammen. Vi trenger ikke snakke samme språk for forstå hverandres non-verbale hint om hvordan vi skal samarbeide om å forsere en hinderløype. Språkbarriere hindrer oss ikke fra å speile hverandres følelser dersom en skulle pådra seg en idrettsskade eller oppleve en personlig krise – empati er universelt. Smilet og glede er universelt. Glede er også en av de få tingene her i verden som vokser når vi deler den. Nærheten i kontaktsport styrker følelsen av fellesskap – her er tolken overflødig, med mindre han ønsker å delta i fellesskapet.
Med gjensidig respekt som fundament kan idretten være en god og forebyggende arena og vi må starte i dag – helst skulle vi ha startet allerede i går!
“Finn den, nyt den, spre den – idrettsgleden!”
Skrevet av Karine Noël Moland Wahl
