Portettet: Solveig Bratlie – definitivt funksjonell!

En lørdag morgen i april stråler solen gjennom de store takvinduene og varmer opp det lille lokalet på Åpen Scene. Musikk med tunge rytmer dunker i høyttalerne og Kathrines, instruktørens, blide stemme runger oppfordrende over tonene. Midt i et hav av glinsende kropper hvor svetteperlene triller og bakender som vrikker taktfast til musikken, flagrer det i en rosa blomstrete t-skjorte. Eieren av den blomstrete t-skjorten utstråler en genuin glede og den ypperste tilstedeværelse. Hun følger hver bevegelse med kropp og sjel og utstråler en positiv aura som ser ut til å være smitte over på de i hennes umiddelbare nærhet. Først da hele crewet pauser for å applaudere egen innsats, at jeg blir klar over at hun utøver en underlig bevegelse.

«Jeg har aldri sett på meg selv som funksjonshemmet, til tross for at jeg har et utgangspunkt som tilsier at jeg skal ha en nedsatt funksjon. Jeg er jo både frisk og høyst funksjonell!»

Sørlandsjenta Solveig Bratlie (23) entrer dørene på Athletica Domus en tidlig fredag i mai – like strålende som da vi møttes for første gang en lørdag i april. Til tross for sin unge alder har Solveig allerede vært på en sjelelig, kropslig og personlig reise, litt utenom det vanlige. Underveis har hun samlet eventyrlige opplevelser i ryggsekken og det var ved et lykketreff at våre veier krysset.

Vårt forrige møte ble avrundet av Reggae Jam-deltakerne applauderte egen innsats. Min fascinasjon av det gledestrålende sørlendingen som oste av positiv energi viste seg å ha overskygget det faktum at Solveig manglet en del av sin venstre arm. Spørsmålet om hvordan vi påvirkes av psykiske eller fysiske utfordringer i vår jakt etter idrettsglede pirret nysgjerrigheten. Innblikket  i en hverdag med fysiske utfordringer som Solveig var villig til å dele, skulle vise seg å overskride alle forventninger.

 

Intervju med Solveig Bratlie 025Foto: Karine Noël Moland Wahl

Solveig kommer opprinnelig fra Grimstad og har, naturlig nok, en sjarmerende knekk i dialekten sin som avslører at hun er en innflytter. Hennes unike kvaliteter og gode egenskaper har derimot definert henne uavhengig av livssituasjon og bopel. Et naturlig konkurranseinstinkt og en sterk ståpåvilje har kommet godt med.

«Det første beviset har blitt gjenfortalt mang en gang. Mamma har fortalt at jeg fikk en Baby Born-dukke da jeg var 6 år. Det medfulgte bittesmå dukkesko med lissesnøring til Baby Born-dukka mi – til stor frustrasjon for meg som enda ikke hadde lært å knytte lisser. Helhjertet dedikerte jeg min fulle oppmerksomhet til innlæring av skolisseknyting. Situasjonen oste av frustrasjon og tårene spratt – men jeg hadde bestemt meg. Mamma lot meg få sitte i fred. Men fordi jeg har lært meg å ikke gi opp når jeg møter motgang har jeg ervervet stor gjennomføringskaft. Den dagen lærte jeg å knytte skolisser og dét, til og med, før min jevnaldrende kusine som har begge hender i behold.»

Etter sin biologiske fars bortgang flyttet hun, i 8-årsalderen, sammen med moren og hennes nye ektemann til Løten (som for de uinvidde er midt mellom Hamar og Elverum). Solveig hadde en trygg og god oppvekst med en aksepterende vennekrets og en støttende familie. Men hun ble satt ovenfor livets utfordringer med det samme utgangspunktet som andre jevnaldrende. Hun mottok ikke særbehandling og det ble ikke tatt spesielle hensyn, hvilket hun er takknemlig for i dag. Om man blir født med sterke egenskaper til å takle det som livet serverer eller om mennesket adapterer seg som en følge livets utfordringer er ikke godt å si. Men å kunne dele en solskinnshistorie om en sterk og oppegående ung dame tross fysiske utfordringer er et privilegium.

 

Intervju med Solveig Bratlie 002Foto: Karine Noël Moland Wahl

 

Solveig forteller at bevegelse og aktivitet alltid har vært en del av hverdagen hennes, både gjennom oppveksten og i nåtiden.

«Det er gøy å være aktiv og ikke minst å prøve nye ting! Jeg har vært innom mange ulike fritidsaktiviteter og idretter. Det eneste som skiller meg fra andre er at jeg som regel må legge inn noe mer øvelse og det krever ofte et tilstedeværende fokus for å mestre nye ting. Jeg setter meg et mål også gjennomfører jeg det. Jeg har aldri sett på meg selv som funksjonshemmet, til tross for at jeg har et kroppslig utgangspunkt som tilsier at jeg skal ha en nedsatt funksjon. Jeg er jo både frisk og høyst funksjonell!»

Den trygge oppveksten har satt sitt preg og la grunnlaget tidlig for en god selvfølelse og et godt selvbilde. Og med dette som utgangspunkt er det ikke rart at Solveig også fremstår som et godt forbilde og inspirasjon. En inspirasjon for andre som har store utfordringer, men som kanskje sliter med å akseptere og omfavne sine særpreg som former oss til unike individer. Å vise seg offentlig uten protese som kan bidra til å glatte over de estetiske forskjellene vil virke som en uoverkommelig oppgave for mange. Men å delta på trening i t-skjorte hvor en blottlegger sine unike trekk, og samtidig blottlegger seg selv for andres fordommer og baksnakk, krever sin kvinne.

«Det er ikke et «statement» at jeg beveger meg ute blant folk uten protese. For meg er det helt naturlig, jeg er jo født sånn! Jeg foretrekker i grunnen å gå uten, for man blir jo klam i festet til protesen. I tillegg er den er såpass stram at den hindrer den naturlige blodforsyningen til nedeste del av armen. Når sirkulasjonen blir dårlig blir jeg lett veldig kald.»

Hun vipper armprotesen smidig og erfarent av overarmen og rekker den til meg. Jeg blir overrasket over tyngden, til tross for at den ser ut til å være laget av et silikonliknende materiale. Solveig peker på den delen av armen som blir mest medtatt som følge av dårlige sirkulasjon og masserer den lett. Men til tross for at hun foretrekker å gå uten protesen har den mer enn en estetisk funksjon. En protese skal også fungere som en erstattning for den vektbelastningen en lem normalt vil utsette skjelettmuskulaturen for. Det er skjelettmuskulaturen som er ansvarlig for blant annet kroppsholdningen vår. Dersom skjelettmuskulaturen på den ene kroppshalvdelen har mindre vektbelastning å jobbe mot vil denne skjevfordelingen over tid føre til feilbelastning med muskelsmerter og slitasjeskader som følge. Denne harde realiteten fikk Solveig møte ansikt til ansikt da hun allerede tidlig i 20-årene ble nødt til å oppsøke kiropraktor som følge av strålende smerter ut i bena. Smertene viste seg å være en følge av at protesen, som burde brukes litt hver dag, hadde tilbragt for mye tid på en hylle. Så hennes daglige bruk av protesen har altså viktige helsemessige aspekter så vel som praktiske og estetiske.

 

 

514517C7-F4AF-4E96-A23F-880978BA5426Foto: Privat. Solveig Bratlie.

 

I ungdomsårene gjorde Solveig som trekkfuglene og dro sørover til hjembyen og gjenopptok kontakt med røttene sine. Hun bodde på internatskolen Drotningborg videregående og var omkranset av slekt som fremdeles var bosatt i fødebyen. Men tro ikke et sekund at denne dama forble i komfortsonen! Hun emigrerte til den nye verden og gjorde sin debut som utvekslingsstudent i USA. Videregående ble fullført i Norge, men evetyrlysten førte Solveig ut i verden på ny med «Ungdom i oppdrag» til down under. I solriket og vannsportens Australia ble det lagt til rette for en sjelelige reise, da det var troen og religionen som stod i sentrum. Men det ble også her tid til massevis av fysisk aktivitet. Et par måneders skolering i klasserom skulle legge grunnlaget for en uforglemmelig misjonsreise til Asia.

«Man kan ikke oppholde seg i Australia uten å lære seg å surfe! Det krevde blod, svette og tårer, men mestringsfølelsen da jeg endelig stod på brettet var ubeskrivelig! Det gav så mye glede og jeg håper jeg får muligheten til å reise til norskekysten i sommer for å surfe i egen nasjonal arena og børste støvet av gamle kunster.»

 

C466F6C6-BFE5-4805-A05C-84067DAB2F54Foto: Privat. Solveig Bratlie.

 

«Man kan ikke oppholde seg i Australia uten å lære seg å surfe! Det krevde blod, svette og tårer, men mestringsfølelsen da jeg endelig stod på brettet var ubeskrivelig! Det gav så mye glede og jeg håper jeg får muligheten til å reise til norskekysten i sommer for å surfe i egen nasjonal arena og børste støvet av gamle kunster.»

Semesteret var ferdig, med det var ikke Solveig. Hun var klar for et nytt kapittel og søkte på en stilling i et lederteam ved skolen hun, frem til da, hadde vært innrullert som student – og fikk den! Hun kastet seg ut i et toårig engasjement med en bratt læringskurve under trygge forhold. Det ble en selvutviklende og bevisstgjørende, kontinuerlig prossess gjennom hele oppholdet. Hun planla turer og prosjekter og stod for både de høytsvevende generelle reiseplanene så vel som de aller minste praktiske detaljene.

«Midt oppi tilknytningen av nye bekjentskaper lærer en seg selv å kjenne. Intens sosialisering til alle døgnets tider var med på å knytte nære vennskap. Jeg er så heldig at jeg har fått nye venner fra alle verdenshjørner – jeg ble nylig bedt i bryllup i USA! Men i etterdønningene av hypersosialiseringen har de viktigste verdiene trumfet sin vei gjennom. Viktigheten av nestekjærlighet troner høyest. Dernest, den komplette tilstedeværelsen og et brennende ønske om å skape gode samtaler har også manifistert seg. Interaksjon melllom ulike individer bør være basert på et genuint ønske om å bli kjent med den helhetlige personen foran deg. Vi må ikke være redd for å by på oss selv og bidra til å skape den gode fellesskapsfølelsen.»

 

ABD9980C-8620-47BB-BDC6-9C7ED9FE01CFFoto: Privat. Solveig Bratlie.

 

Tilbake i lille Norge, ble det Osloborger ut av Solveig. Hun har bosatt seg på Ammerud, en kort banetur unna byen og med marka rett utenfor hageporten.

«Det er befriende å ha skogen i umiddelbar nærhet. Da er det bare å snøre på seg joggeskoene og legge på sprang. Turorientering er en bevegelsesform jeg finner særdeles motiverende. Da kan jeg variere utifra dagsformen om jeg ønsker å gå eller løpe. Enten nyte skogens stillhet eller løpe med musikk på ørene. Jeg kan gjøre det på egenhånd eller sammen med venninner. Tilgjengelighet kombinert med et variert terreng og løypenett gjør at terskelen er lav. Og det å ha konkrete mål i form av å «sanke poster» appelerer til konkurranseinnstinktet mitt. Da pusher jeg meg selv lettere fordi jeg kan sette nye, oppnåelig mål underveis. Og det er mestringsfølelse til å ta å føle på, hver gang man finner en post.»

Etter det australske eventyret, ble det behov for å avreagere, komme til hektene og vende sakte, men sikkert tilbake til hverdagen. Hverdagen som Osloborger har betsått av å ta opp videregående fag, finne på sprell sammen med venner, trene allsidig, gå i menigheten United for sjelelig påfyll og forrige høst ble et årsstudium i psykologi den nye faglige påfyllet.

«Så blir det klinisk ernæringsfysiologi fra høst av – håper jeg!»

 

Intervju med Solveig Bratlie 034Foto: Karine Noël Moland Wahl

 

«Som en del av den allsidige treningen har jeg tilbakelagt mange treningstimer i SiO sitt svømmebasseng på Athletica Domus. Jeg har alltid trivdes i vann og har alltid hatt lyst til å lære meg å crawle. Så jeg prøvde meg så smått selv – med en noe ustød teknikk. Ofte trente jeg i banen ved siden av en gjeng som så ut som proffe svømmere. Spesielt en dame stakk seg ut og fler enn én gang delte vi bassenget. En dag kom hun bort til meg, presenterte seg som PT og triathlonutøver og berømmet meg for min teknikk. Det viste seg at hun var med å trene en triathlongruppe i Bærum for ungdom mellom 13-21 år. Hun ønsket å gi meg gratis PT-time for å hjelpe meg med innlæring av bedre svømmeteknikk. Attpåtil oppfordret hun med til å bli med i en triatlongruppe! Jeg har alltid vært fasciert av hva kroppen er kapabel til å tåle og nysgjerrig på min egen smertegrense i forhold til trenings fysiske påkjenninger. Til tross for at jeg ikke innfridde alderskravet gav hun tilbakemelding en uke senere at hun hadde snakket med klubben som ønsket å ta meg inn. Spesialtilpasset utstyr er gjerne kostbart og fordi den satses på funksjonshemmede innenfor idretten tilbød klubben å ta eventuelle påkostninger. Men jeg stilte god forberedt da jeg allerede hadde var i besittelse av spesialtilpasset sykkel gjennom hjelpemiddelsentralen. Og siden i vår har jeg trent med klubben fast en kveld i uken.»

 

IMG_2691Foto: Privat. Solveig Bratlie.
Solveig mener det er viktig med litt selvironi.
“Det er viktig å ikke ta seg selv så høytidelig –  selvom det potensielt kan skremme vannet av forbipasserende.”

 

Hun kan også fortelle om protese med knivgrep, slik at hun ved måltider får benyttet både kniv og gaffel. Som vist på tidligere bilder finnes det også en del hjelpemidler som kan brukes i forbindelse med svømming. De ulike padlene er med på å gi mer motstand i vannet slik og lettegjør fremdrift og oppdrift. Under teknikktrening benytter Solveig seg også av flytebrett som en kan plassere mellom lårene for å få oppdriftshjelp og gi bedre kontroll over svømmeteknikken. Fordi den ene armen til Solveig er kortere klarer hun ikke holde seg flytende i vannet når hun tar et svømmetak med denne. Derfor må også pusteteknikken under crawling tilpasses slik at det er den høyre armen som holder henne flytende og hun kan puste under den venstre. Det vil si at vanlig teknikk hvor en puster for hvert 3. tak ikke appellerer i denne settingen, innpustet foregår heller ved hvert 4. tak.

Det finnes elektriske proteser som styres av nerveimpulser og muskelsammentrekninger i den delen av armen som er i behold (men hun legger til at krever såpass mye å ta i bruk at motivasjonen er noe laber i forhold til denne) i tillegg til protese med skistavgrep. Hun lyser opp når hun forteller at denne har kommet som en ny og bedre utgave hvor man kan skru staven inn i grepet til protesen. I grepet er det montert en form for fjæring som gjør at bruker for en opplevet funksjon som er tilnærmet lik et normalt stavbruk. En unngår også at skulderen får vridning i bevegelsen hvor staven føres fremover igjen for et nytt tak og overbalastes som følge av dårlig spenst i den forrige modellen.

«Denne nye protesekonstruksjonen gjorde det mulig for meg med mitt livs først topptur på ski. Og jeg er så stolt og glad for at jeg kunne gjennomføre og nyte all den herlige naturen fjellet hadde å by på. Det gav definitivt mersmak!»

Det er i grunn ganske fantastisk hvor godt en kan tilrettelegge for fysisk aktivitet til tross for fysiske utfordringer.

 

B41C6733-BC75-44B6-B3F9-F3B6C5173C71Foto: Privat. Solveig Bratlie – topptur!

 

Lite visst jeg, da jeg ytret et ønske om å intervjue denne skjønne sørlandsjenta om idrettsglede, at ikke bare hadde hun funnet den, men nyter den så til de grader og deler av den og sprer den til sine omgivelser. At hennes hverdag skulle vise seg å være så innholdsrik, bevegelsesfylt og spekket med gode historier overskred virkelig alle mine forventninger. Å få dykke ned i idrettsgledens omfavnene dyp sammen med Solveig, få ta del i hennes refleksjoner rundt tilværelsen, forhold til andre mennesker, kjærlighet til idrett og bevegelsesglede. Og ikke minst bli umåtelig inspirert, imponert og motivert over en fantastisk brennende dedikasjon, helhjertet innsats, enorm ståpåvilje og stor gjennomføringskraft. Selvom vi på flåsete vis kan konkludere med at funksjonshemming ikke er en sykdom så håper jeg inderlig at Solveig Bratlie sin genuine idrettsglede er ekstremt smittsom og med følgende kronisk forløp!

 

“Finn den, nyt den, spre den – idrettsgleden!”

Skrevet av Karine Noël Moland Wahl